Droner som kjøretøy og transportmiddel er under stadig utvikling

Hva om droner kan brukes som kjøretøy og  transportmiddel for vanlige folk? Hvor mye er det som mangler for at flyvende objekter kan redusere en del ulemper i forhold til geografi og klimautfordringer som Norge har i lokaltrafikken?

Bilde drone

http://www.dn.no/magasinet/2014/09/19/2050/Teknologi/dronekursen

Teknologien droner der og kan komme til å komme fort i forhold til å kunne transportere mennesker effektivt. Hvordan kan denne teknologien får samfunnet til å se ut hvis vi ikke trenger veier? I forbindelse med bygging både til lands og til havs kunne mer kunnskap om denne teknologien gjøre byggeprosjekter mer effektive.

http://adressa.alda.no/bestillpluss?1&artRefId=13100179&aviskode=ADR&targetUrl=http%253A%252F%252Fwww.adressa.no%252F%253Fservice%253DpaywallRedirect%2526articleUrl%253Dhttp%253A%252F%252Fwww.adressa.no%252Fpluss%252Fmeninger%252Farticle13100179.ece

http://www.aftenposten.no/norge/Henning-ville-fly-seg-selv-pa-en-drone—men-n-ting-stod-i-veien-600820b.html

http://www.digi.no/artikler/na-er-tiden-til-a-tenke-nytt-ikke-kvele-det-ukjente-gjennom-gammeldags-regulering/320097

Innslag fra BBC:
http://www.bbc.com/news/technology-35250333

Verdensrekord i droneløft:
http://www.dagbladet.no/2015/10/14/nyheter/drone/verdensrekord/uio/informatikk/41496039/

Drone for å bli kjent med havet:
http://www.dagbladet.no/2015/10/28/nyheter/christine_spiten/blueye_robotics/drone/undervannsdrone/41676492/

Drone utdanning:
https://uit.no/utdanning/program?p_document_id=446019

Amasone vil levere pakker på døra med droner:
http://www.tu.no/artikler/amazon-vil-levere-pakker-pa-dora-med-droner/233297

Bruk av droner fører til at man må ha parkeringsplasser for droner
https://www.wired.com/2016/08/time-fancy-apartments-offer-balconies-drone-landings/

Masteroppgave:
Masteroppgave perspektiv rundt bruk av droner

Nye regler for bruk av droner:
http://www.tu.no/artikler/nye-regler-kan-stoppe-droneflyvning/223336

Droner bygger bru

http://www.tu.no/industri/2015/09/21/her-bygger-dronene-ei-bru-som-kan-holde-oppe-mennesker?utm_source=newsletter-2015-09-22&utm_medium=email&utm_campaign=newsletter

http:http://www.tu.no/artikler/forskning-skal-lande-flydroner-uten-rullebane-ved-a-lose-ligninger/358330#cxrecs_s

=64

Share This:

Kjøleskap uten motor og lyd virket i over 50 år – nå er teknologien på vei tilbake

KPS kjøleskap – historie

IMG_2698

IMG_2696

Dette kjøleskapet virker ikke mer dessverre da det ikke finnes noe tilsvarende på markedet i dag så vidt jeg vet.

Det var perfekt på hytta da kjøkkenet ligger under soverommet med kun gulvplanker imellom og ingen isolasjon.

Da er det ikke noe særlig med et kjøleskap som har motor som starter og stopper like ved.

Her er det visst noen som finner opp dette kruttet på nytt….

Youtubevideo

=70

Share This:

Dynamikk på gangbruer

Sjekk av dynamikk gangbruer – Prosjekteringsregler for bruer håndbok 185 – gammel versjon.
Aktuell bru å se på. Nesttun gangbru.

Referanse i Brutus: 12-2523 Nesttun III

Eksistererende bru – bruprosjektering:
Bruprosjektering, Statens vegvesen

=79

Share This:

Izmit Bay Bridge Open 1 July 2016

Wikipedia Izmit Bay Bridge

COWI’s hjemmeside

The Izmit Bay suspension bridge to be built in record time.

=89

Share This:

Danning ikke bare ut-danning

Bevissthet rundt betydningen av samhandling som en del av dannelsesprosessen på bachelor byggstudiet

Med bruk av SPGR som verktøy.

Samfunnet er i endring. Måten vi gjør ting på nå er nødvendigvis ikke det samme som det vi gjør i morgen. Hva skal vi tenke på for å tilpasse hos den tiden som kommer samtidig som at vi vet å ta vare på de erfaringer og tradisjon vi kommer fra? Det er mer viktig enn noen gang å fokusere på den basen vi handler ut fra og det handler ikke bare om hva man tradisjonelt har lært igjennom utdanning. Man snakker ikke bare om utdanning men har mer fokus på danning (bildning på svensk kommer fra bildung, tysk et ord som også brukes på engelsk) .

Med basis i dette kom NOKUT  i 2010 fram til følgende visjon for ingeniørstudiet:

Som ingeniør får du benyttet både dine analytiske og kreative evner til å løse samfunnsnyttige teknologiske problemstillinger. Du må arbeide innovativt, strukturert og målrettet. Du må ha gode evner både til nytenkning og til å analysere, generere løsninger, vurdere, beslutte, gjennomføre og rapportere altså være en god entreprenør. Ved siden av realfag og teknologiske fag er dine språklige ferdigheter viktige, både skriftlig og muntlig, norsk så vel som fremmedspråk. Systemer som samhandler er et viktig trekk i et moderne samfunn. Du må derfor være god til å arbeide selvstendig og til å arbeide i team både med ingeniører fra egen og andre fagretninger, fagpersoner fra andre profesjoner og i tverrfaglige team. Som ingeniør jobber du med mennesker, er etisk ansvarlig og miljøbevisst og har stor påvirkning på samfunnet!

Med dette som bakteppe ble Dannelsesutvalget etablert i 2009 satt for å se på dette med danning og hvordan dette skal implementeres i utdanningen. Svaret ble faget “Ingeniørfaglig systemtenkning“.

For ingeniørstudiet ble faget “Ingeniørfaglig systemtenkning” etablert og kjørt for ingeniører på bachelornivå for første gang ifjor (2015).  Jomar Tørset har i 2016 for første gang undervist i faget Ingeniørfaglig systemtenkning på avdeling for Bygg og Miljø, bachelorutdanning, NTNU .

Jomar Tørset har med egne ord og basert på erfaring fra en lang yrkeskarriere, og etter å ha undervist i faget i ett år, og tatt faget Høyskolepedagogikk formulert om denne visjonen til å være følgende:

Bakgrunnen for det faget er å dreie utdanningen mer i en retning og danne de menneskene og ingeniørene samfunnet trenger. Det er konkludert med at det kreves at ingeniørene er mer tilpasningsdyktig i forhold til å takle uforutsigbare situasjoner og i tillegg kunne gjøre jobben i forskjellige stadier av et prosjekt i samarbeid med personer som har forskjellig bakgrunn uten at det går utover det som kreves av effektivitet og innovasjonsevne.”

Det er konkludert med at det trengs mer fokus på dannelse enn formalkunnskap. Ref. NOKUT 2008 og Dannelsesutvalget 2009.

Formalkrav:

Å gjøre en god teknisk prestasjon teller 50%. Beskrivelse og refleksjon over prosessen 50%. Den enkelte student må bidra minst 80 % av gjennomsnittet i gruppa, basert på evaluering fra de andre. Det skal i tillegg lages en artikkel/abstrakt og plakat som beskriver deres tekniske arbeid og konklusjoner. Gruppens arbeid skal også presenteres.

Hver gruppe består av 4 personer og det forventes at det legges ned en innsats på ca. 250 timer på faget. Det lages 2 rapporter. 1 teknisk rapport som er tenkt brukt til publisering (prosedyrer for hvordan dette bør skje med godkjenning fra studentene er under revidering for 2018, se link)   og 1 prosessrapport som er mer personlig der informasjonen holdes internt i gruppa.

Det har vært ukentlige innleveringer men blir vurdert teknisk sett kun på sluttresultatet. Det forventes ca. 50 sider på teknisk rapport og 50 sider på prosessrapport (tilsammen 100 sider).

Vi lærer studentene:

  1. Å kjenne igjen situasjoner. Hva skal studentene gjøre når? Studentene gis en teoretisk base i forhold faser i et prosjekt som i prinsippet kan knyttes til Barrows&Tamblyn «Problem Based Learning» (PBL). Studentene må hver uke levere en teknisk delrapport som følger med henvisning til å følge fasene i PBL.
  2. Å tilpasse sin egen og andres opptreden igjennom forståelse av relasjonen til de andre i gruppa. SPGR er et verktøy som måler hvordan relasjonen mellom medlemmene i en gruppe er ved et gitt tidspunkt. Den sier ikke direkte hvilke personlige egenskaper studentene har men hvordan studentene vurderer sin egen og de andres opptreden i gruppa. SPGR gir en situasjonsbeskrivelse og et språk som gjør det mulig å forstå hva det er som skjer i gruppa.
  3. Gi studentene en basis i forhold til å kunne planlegge prosjektarbeid i forhold til hva som skal løses (tydelig/utydelig, lett/vanskelig, forutsigbart/uforutsigbart) og hvem som er med i gruppa (trent/utrent, kompetent/ikke kompetent, strukturert, ustrukturert, motivert, ikke motivert).

Igjennom en slik prosess har studentene lært å sette ord på mye som har med samhandling å gjøre og i tillegg gjøre noe med det. Studentene har også fått et felles språk på samhandling som gjør at de er i stand til å kunne diskutere det. De kjenner også SPGR og har mulighet til å ta dette i bruk for å få full oversikt over hvordan samarbeidet i ei gruppe fungerer.  Studentene har fått kjent på kroppen at gruppedynamikk/prosesser ikke følger noen bestemt mønster som for eksempel Tuchman’s teori.

INTERNATIONAL RESEARCH SYMPOSIUM ON PROBLEM-BASED LEARNING

=85

Share This: