Strategier for å lykkes i teknologiselskaper

https://www.aftenposten.no/norge/i/e2eeK/Dette-gjor-de-smarteste-teknologibedriftene-Seks-strategier-for-a-lykkes–

=1

Share This:

Verdens beste reklamestunt?

Glava kjørte 3000 kilo med is til Sahara i 1959

=12

Share This:

Hva betyr resiliens?

Å klare seg mot alle odds

?

=13

Share This:

Bevisstgjøring av ingeniørens rolle i samfunnet igjennom PBL

Ingeniørfaglig systemtenkning skal gi studentene et startpunkt i forhold til bevisstgjøring av deres rolle i samfunnet

Som faglærer i faget Ingeniørfaglig systemtenkning er jeg stolt av studentenes arbeid og synes det er viktig å bruke dette materialet. Vi har nå ca. 50 000 timer med studentarbeid liggende. Dette er produsert av tohundre studenter over 2 år.

For at studentene skal se sin rolle må de settes inn i en sammenheng som har betydning og som andre er interessert i. Det føler jeg at vi er på vei til å lykkes med igjennom å ha egne prosjekter som vi bygger på fra år til år.

Studenten får tilgang til informasjon til prosjektet som faglærer har klart å samle sammen og som han mener er relevant for problemstillingen.

Studenten oppfordres til også til å bidra til å utvide faglærer og instituttets kontaktnettverk til videre bruk for utvikling av prosjektet og generelt slik at vi framover blir enda mer delaktig i det som skjer rundt oss igjennom dette faget.

Dette er starten på arbeidslivet og studentene faglærer forsøker å bevisstgjøre studentene på  hva er det som forventes av dem.

Ett eksempel er «Marinebyen i Trondheimsfjorden»

«Marinebyen i Trondheimsfjorden» er en gruppe av prosjekter som inngår i faget Ingeniørfaglig systemtenkning. Ideen med denne byen bygger videre på en oppgave som gruppe fikk i 2016 med å bygge bru over Trondheimsfjorden. Prosjektene i «Marinbyen i Trondheimsfjorden» har blant annet til hensikt å bidra til at det blir bygd bru til Fosen der befolkningen har gått nes 6-7 prosent siden 60 tallet i motsetning til Askøy og Sotra som har fått bru og som igjennom det har vokst med 60 prosent. Klart disse prosjektene er viktig for Fosen.

Hvor langt har vi kommet?

Faget er fortsatt i oppstartsfasen og ikke alle prosjektoppgaver hadde kommet så langt at de var satt inn i et system for at samhandling på tvers av grupper. Mange av gruppene har likevel hatt eksterne og forholde seg til ellers så har gruppene måtte finne eksterne som kunne bidra til problemstillingene selv.

De fleste av 2017 oppgavene bygger videre på oppgavene fra 2016 også etter innspill fra eksterne i året som har gått. Faglærer har ikke fått mange tilbakemeldinger men er glad for de han har fått.

Viktige problemstillinger vi har jobbet med er «Monsterhall på Øya», «Ringveissystem rundt Trondheim i et system som gjør at folk kommer fort fram». Et «transportsystem for gods som er knyttet til den planlagte Torgaard godsterminal».

Rettigheter

Rapportene er studentenes eiendom. Det er derfor viktig at det skriver skikkelige avtaler rundt hvordan denne rapporten skal brukes. Det har ikke vært gjort godt nok for 2016 og 2017. Det gjenstår også å få på plass en plattform som gjør at vi får presentert disse prosjektene skikkelig i forhold ekstern dialog og som lager en enda mer trygg ramme rundt gjennomføringen.

Faglærer har faste ukentlige veiledningstimer der det forsøkes å få til et samspill rundt utvikling av problemstillingene i tillegg til diskusjon rundt prosjektgjennomføringsprosessen.

Faglærer har i år deltatt på konferanse i Colombia og skrevet paper og hold foredrag om erfaringene fra gjennomføringen i faget og problembasert læring (PBL). Med basis i diskusjon med andre som jobber med dette over hele verden står det klart for meg at styrken for gjennomføringen gjort så langt i faget har vært de samfunnsaktuelle problemstillinger som studentene har jobbet med.

Faglærer bidrar i gjennom å følge med hva som rører seg rundt oss med utgangspunkt i egne erfaringer bl.a. fra næringslivet samt å diskutere med folk rundt seg.  Det har blitt satt sammen prosjekter for alle studentene.

Studentgruppene er så langt deg lar seg gjøre satt sammen med personer som består alle de 4 linjene på bygg-studiet men faglærer kjenner ikke studentene så hvordan sammensetningen er utover det blir tilfeldig. Denne diskusjonen av problemstillingen er noe som foregår hele tiden. Faglærer er alltid på jakt etter perspektiver som kan gjøre disse prosjektene best mulig.

Det som skrives rundt gjennomføringen og prosessene rundt er faglærers eiendom. Selv om faglærer og eksterne også bidrar så forblir rapportene studentenes eiendom.

Prosjektrapportene vil for mange være en god referanse

Ett eksempel er Gangåsvatnet fiskarlag. Gangåsvatnet fiskarlag har delt ut oppgaven til alle i fiskarlaget og studentene hadde en presentasjon på deres årsmøte. Jeg var også tilstede der. De har sendt oppgaven videre til andre for videre diskusjon i forhold til hva de skal gjøre. Det er ment at dette ikke skal være noen tulleprosjekt og at det forsøkes å få satt sammen arbeidet som studentene gjør til noe virkelig. Vi har blitt enig tittel for neste års oppgave med Gangåsvatnet.

Siden dette er komplekse problemstillinger kan det ikke forventes at de alltid skal finne absolutte løsninger i alle tilfeller men de klarer på peke på flere alternativer og få beskrevet hva problemet går ut på.

NTNU må ikke få leve sitt eget liv men være en del av samfunnet

Det handler om for meg i første omgang er hvordan jeg får formidlet informasjon til neste års studenter om hva vi har gjort slik at vi kommer videre utfra det startpunktet. Det skjer i samarbeid med aktuelle personer som har noe med disse problemstillingene å gjøre og som kan bidra til å refleksjon rundt retning i forhold til gjennomføringen av deres prosjekt.

Studentene har en tendens til å tenke at de ikke kan nok og/eller hatt nok tid til å gjøre en jobb som verd noe for samfunnet. Noen tenker også at de kan ha sagt noe som andre synes er tullete. Det er viktig at nå må studentene gjøre noe og de må kunne stå for det de gjør. Arbeidet og problemstillingen kan være urealistisk eller at det finnes andre alternativer som andre synes er bedre. Det kan tenkes at studentene også tenker at det er andre som har motargumenter og vet bedre enn dem.

Som faglærer så tenker jeg at det er mye vanetenkning der ute og at studenter som blir satt til å se på problemstillinger der vet lite om ofte kommer med løsninger som har elementer ved seg som gir ahaopplevelser der ute. Det er viktig del i faget å få dem til å bruke sine evner, kunnskaper og intuisjon til komme fram til en løsning som de selv tror er riktig men også hvilke usikkerheter/mangler de føler arbeidet de har gjort har.  Studentene må lære å beskrive hvilke usikkerheter som hviler med deres prosjekt. Selv om det er store usikkerheter så er det så langt studentene kom. Det har likevel en verdi for eksterne og kan danne et utgangspunkt som blir til noe større når man jobber med et over flere år.

“Group think” er generelt et stort problem mange steder det finnes det mange eksempler på. Siden studentene som regel har lite forhold til problemstillingene vil de forhåpentligvis tenke noe annerledes enn det som har vært gjort fra før. Det er styrken til studentene.

=13

Share This:

Is it possible to act and not be biased?

Is it possible to act and not be biased?

It was ment to store a video here which maybe came from facebook or linkedin. I keep the post.

The video showed a test and how People behaved based on what the background.

=23

Share This:

Why do your business do the “thing” they do?

=24

Share This:

Regionalt forskningsfond Midt-Norge

Informasjon om regionalt forskningsfond

=26

Share This:

Prosjekt Norge

http://www.prosjektnorge.no/

=28

Share This:

Betydningen for lokalt eierskap

http://www.adressa.no/meninger/2017/04/01/Tr%C3%B8bbel-n%C3%A5r-eierskapet-glipper-14535307.ece

=30

Share This:

En ide med behov for forskning

=32

Share This:

Aldri gi opp!

=34

Share This:

Lokal bedrift som tenker langsiktig

=42

Share This:

Investering “Fornybar AS”

Deloites rapport har vært hemmelig en stund

=28

Share This:

Oslo bygd på verfts og industrivirksomhet med de svinginger det førte med seg.

Verftsvirksomhet og industri var viktig for Oslo.

Oslo opplever ikke i dag de svingningene som andre tettsteder langs med kysten opplever.

=34

Share This:

Olje&Gassnæringen ønsker å bli bedre til å håndtere kriser

Se link

=39

Share This:

Tidens krav: Utvikling av høyskolesenter i Kristiansund

I 2014 skrev jeg følgende (se link).

Utvikling av høyskolesenter i Kristiansund

http://www.tk.no/meninger/leder/utdanning/behov-for-studieplasser-i-kristiansund/o/5-51-259226

=40

Share This:

Mangler BA-bransjen Lean-kompetanse?

Business innovation AS har ideer om hvordan utvikle team

Link til presentasjon Erik Holm, Business Innovation AS

=43

Share This:

Overskridelser Hålogalandsbrua

Link til artikkel Våre Veier

=42

Share This:

Ny miljøvennlig logo for Oslo – sykkelen i sentrum

Så denne på sykkelveier i Marseille i fjor. Legger den ut hvis noen føler inspirasjon til å bruke den.

Skisse Logo Oslo

Laget en forbedret utgave der armen blir endel av skjermen. Dette kan gjøres bedre men jeg tror ideen er god.

=65

Share This:

105 kommunale boliger i Tollåsenga i Kristiansund

Klipp fra Tidens krav

Tollåsenga kafe

Tollåsenga kafe ligger i samme huset som Tempohuset med dans og musikkaktiviteter for barn og unge. Det har vært hendelser og barn er redde for å gå forbi der. Foreldre slipper ikke barna av trappa men henter i døra.

Søppel

Link til innlegg om søppel i Tollåsenga. Bildet viser hvordan det er utenfor boligene. Disse boligene er gamle og ikke opptimale i forhold til brann. Hvordan er det inne i leilighetene, i kjellere og oppganger? Vi kan bare gjette oss til det.

Husbanken har ikke lov til å gi
Husbanken har ikke lov til å gi penger til Ghettoløsninger og dette er et ekstremt tilfelle. Det ser ikke ut til å være samsvar mellom husbankens regler og denne støtten.

Innslag i NRK Møre og Romsdal
Kristiansund kommunes mediestrategi ser ut til å være å framsnakke egen aktivitet og resultater. For meg som nabo kjennes dette ut som et forsøk på å skjule for folk flest hvor ille situasjonen egentlig er. 15 kommunale boliger kan for uinnvidde kanskje i inntrykk av er et bra resultat. Sannheten er tror jeg at kommunen med sine 680 kommunale boliger ligger på topp i Norge i forhold til antall kommunale boliger pr. innbygger. Det kunne også vært interessant å finne ut hvor mange andre steder i Norge man har 100 kommunale boliger samlet på ett sted slik som på Tollåsenga. Finnes det i det hele tatt? Som man ser av overordnede artikkelen har dette området snikutviklet seg fra å være et området for pensjonister og diverse. Rus og atferdsproblemer var den gang ikke tema. Det står ikke noe i denne artikkelen om bør evt. skal i forhold krav og kvalitet på bomiljø i og rundt disse kommunale boligene og antall person som skal gå fra eie til leie. Avvikling av områder for å hindre ansamling og selvforsterkning av problemer samt dårlig rykte er heller ikke nevnt.


Innlegget

Det gjelder Tollåsenga kommunale boliger. Jeg har forsøkt å lage en logg der jeg skriver ned hva jeg finner rundt saken samt tanker rundt det. Det var egentlig ikke meningen at dette skulle være åpent på nett men siden mine tanker rundt det havnet med sakspapirene tenker jeg at det er like greit at alle kan lese status. Jeg tror ikke det skader noen.

Kort oppsummert:

Kommunen har ca. 680 kommunale boliger. Det er kanskje nr. 1 i Norge i forhold til folketallet. Hvordan kommunen har løst organiseringen av kommunale boliger er ikke hele forklaringen men dette er et område som jeg mener kommunen ikke må tulle med. Jeg tenker at dette er så omfattende at kommunen burde søkt sentral hjelp for å få ned antall mennesker som trenger hjelp til bolig og får å få dette ned på et normalnivå.

Rennommeet til kommunen forhold drifting er veldig dårlig med ghetto-løsninger som vanlig driftsform for de kommunale boligene. Det er nødvendig med nyetableringer og spredning av disse beboerne for at kommunen skal kunne være truverdig i denne saken. En jeg snakket med har sagt at Kristiansund har hatt 3 slike ghettoer og at ghettoansamlinger av kommunale boliger er en etablert praksis.

Hvis du leser det som er skrevet fra kommunen sin side så kan man få inntrykk av at jeg er en kranglefant og at det jeg sier er tull. Det er ikke sant.

Tollåsenga er brukt opp som område for denne type bruk. Det må være slik at ingen område skal få belastet rykte pga. kommunale boliger og at kommunen må være bevist på dette. Hvis ikke blir det vanskelig med nyetableringer og protestene enorme.

Etter mitt skjønn så har kommunen brutt en rekke lover og normer på Tollåsenga. Det kan nevnes:

–      Helse og omsorgsloven

–      Naboloven

–      Barnekonvensjonen

–      Sikkerhet i forhold til brann for institusjoner da området har et institusjonsmessig preg (flere enn en bolig for vanskeligstilte i hver oppgang)– noe som jeg nå har ventet på at kommunen skal rydde opp i igjennom 10 år

–      Reguleringsplanen for området

–      Utbygging og bruksendring og dispensasjoner i forhold til byggesak uten godkjenning og dialog med meg som nabo

–      Skape dårlig rennomme for området for lang tid framover

–      Har latt husene og området forfalle i forhold til bygge-standard.

–      Opptre uforutsigbar i forhold til å fortelle naboer hvem som bor i boligene og hva som er planen i forhold til få til å komme opp med en forutsigbar og trygg plan for området slik at alle føler seg trygge på at dette blir riktig håndtert. Også besøkende som ikke er der hver dag men som har hørt mye negativt om området.

          Normen er at ingen områder skal få belastet rykte pga. kommunale boliger. Maksimalt 2-3 enheter. I tillegg skal boligene være midlertidige, f.eks. betales ned etter 5 år. På den måten unngår man opphopning av problemer. Alle er med å ta sitt ansvar i forhold til problemområdet. Det offentlige får et bedre rykte i forhold til dette. Det oppstår færre problemer i forbindelse med disse boligene over tid – dermed færre protester. Det Kristiansund gjør er det stikk motsatte. De har ghettoer der det følger med problemer for naboer og andre. I tillegg – hvis man har fått en slik bolig i nabolaget blir man aldri kvitt dem igjen. Man møter enorme protester i forhold til nyetableringer. Foregår det også ting på bakrommet i forhold til f.eks. (trusselbilde i forhold til?) sanksjoner for de som kjemper imot samt hestehandler ++?

Kommunen pusser nå opp/har pusset opp mange av husene. Kommunen sier nå at de skal etablere basestasjoner der og at den neste skrittet kan bli omregulering til institusjon Som huseier av det huset som er nærmest dette området vil jeg ikke på noen måte akseptere det som skjer her. Hvis jeg selger huset skal jeg kunne se den nye kjøperen i øynene og si at det ikke er noen problemer med naboer og tro på det selv.

Siden Kristiansund kommune har lagt ut dette innlegget på sin nettside i forbindelse med behandling av klage av saken i plan og bygningsrådet åpner jeg nå opp for lesning for alle slik at alle skal kunne oppdateres på saken.

Min klage ble avvist av plan og bygningsrådet enstemmig. Det hele var over i løpet av sekunder. Veldig skremmende. Det hele er tatt opp på video og er lagt ut på video på youtube men kan ikke ses av andre enn meg selv foreløpig.

http://innsyn.kristiansund.kommune.no/Dmb/ShowDmbDocument?mId=1356&documentTypeId=MI

Viktige som kommer fram er følgende:

Ansvarlig søker og tiltakshaver har gått igjennom klagen. Klager er uenig i hvem boligen bebos av, samt kommunens håndtering av vanskeligstilte i området.”

Det er vanskelig for meg å skjønne hva Cowi mener her. Historien er utvilsomt slik som jeg beskriver. Mener Cowi at dette er historie og at det ikke er slik lenger? Mener Cowi at 100 kommunale boliger samlet på ett sted der folk bor på vanlige husleiekontrakter ikke representerer et problem for de som bor der, omgivelsene og kommunen og at en slik ansamling ikke framprovoserer uheldige situasjoner? Hendelser opp mot Tempohuset siste året tyder ikke på det. Er det sånn at barnefamilier og alle alderssegmenter nå kommer inn på området eller skal det være en segmentering av folk til tross for at man uttaler at integrering er målet.
En familefar jeg snakket med nettopp sier han henter og bringer barna som deltar på dans og musikkaktiviteter i Tempohuset på døra. Han slipper dem ikke ut av trappa engang. Er dette en reaksjon som er unødvendig? Hva er det som er så forskjellig fra før som gjør at man ikke trenger å bekymre seg? Er det slik at det nå er og vil bli beboere innenfor området som også består av barnefamilier. Det oppfattes som positiv at det nå har kommet en trampoline innenfor området da det løser opp stemningen. Slik jeg skjønner det så er det flyktingefamilie(r?). Jeg ser ikke at det legges til rette for et sunt bomiljø med blant annet barnefamilier. Det som har kommet fram så langt er ikke overbevisende. Se for øvrig dialog med barneombudet lenger ned i dette innlegget. Barneombudet sier at barnekonvensjonen skal følges. Barnets beste skal være vurdert og barn har rett til å bli hørt. Det som kommunen gjør her må være brudd på barnekonvensjonen. 

Rådmannen bruker ord som “området defineres som en enhet” og at det skal etableres baseenheter innenfor området. Jeg kan ikke skjønne annet enn at dette er en utvikling i retning av mer formelt institusjonsområde i stedet for å utvikle området som bostedsområde tiltenkt brukt av alle. Dette er en utvikling som går feil vei.

Det snakkes også om at baseenhetene på et senere tidspunkt kan kunne omreguleres til offisiell  institusjon. Er dette for at vi som naboer på når dette evt. skjer mer offisielt så kan naboer ikke klage? Altså en snikendring i retning av institusjon uten at avdempende eller kompensasjonstiltak blir gjort? Dette er under enhver kritikk. Det er uforutsigbart og lite snilt gjort i så fall. Det bygger helt klart ikke opp under kommunens rennomme håndtering av dette med kommunale boliger.

Rådmannen påpeker også at bruken ikke er noen endring i forhold til hvordan det har vært de 10 årene jeg har hatt huset. I det tolker jeg at det ligger at Rådmannen mener at bruken kan fortsette som før uten at jeg som nærmeste nabo har noen rett til å klage og bli hørt. Huset ble kjøpt i 2005 og vi er ikke komfortabel med de som bor der og det har vært mange ubehagelige episoder. Jeg har snakket med naboer som sier at det har blitt verre og at det var mer pensjonister og slikt som bodde der opprinnelig. Det har også blitt sagt av mange at kommunen var på vei til å rydde opp og at det vil bli bra etter hvert. Det ble ikke opplyst om problemet da jeg kjøpte huset. Det at jeg ikke har gjort noe aktivt opp mot kommunen tidligere er et ressursspørsmål og det har vært antatt at det skulle bli bedre. Grunnen til at jeg begynte å engasjere meg aktivt i dette nå er at jeg ser at dette ikke går mot en varig god løsning. Det ligger ikke noen aksept fra min side på noe tidspunkt i forhold til aktiviteten i boligene i Tollåsenga og utbygging som ikke går i retning av boliger som er tilpasset en alminnelig bydel for byens befolkning slik jeg oppfatter er reguleringsplanen tilsier.

Basestasjoner forsterker institusjonspreget på området og jeg anser det lite sannsynlig at basestasjoner vil bli brukt av barnefamilier. Jeg anser det derfor lite sannsynlig at hvis basestasjoner etableres så kan hvem som helst bo der. Det må vel være definisjonen på et område som er regulert til boligområde.  Basestasjoner er for meg å anse om en institusjon og dermed å anse som brudd på reguleringsbestemmelsene. Barn (og min kone, sikkert også andre) er redd for å gå forbi der. Dette er derfor ikke akseptabelt og til stor ulempe for meg som huseier.

Rådmannen sier også at jeg ikke har hatt merknader i forhold til dispensjoner i forhold til brann og avstand mellom husene (nest siste avsnitt på side 22). Det er ikke sant. Det er kommentert på i vedlegget side 37 under «Informasjon som jeg har funnet og som ligger på nettet». Disse byggene er såpass langt unna at de ikke representer stor fare i forhold til brann i mitt egen hus da brannvesenet ikke er langt unna men jeg har påpekt at jeg synes det er rart at dette kan godkjennes med det bruken har vært. Jeg skrev følgende:

«Plysjbyen tillates å rive og bygge nytt. Kan det sette presedens for Tollåsenga? Disse bygningene er vel ikke optimale i forhold til brann og samling av vanskeligstillte i samme oppgang?»

Rådmannen sier at «når det gjelder merknader etter naboloven, er dette en lov som angår privatrettslige forhold. Loven kan derfor ikke anvendes av kommunen i dette tilfellet».  Jeg er usikker på hva rådmannen mener her.  Kanskje kommer dette klarere fram på torsdag? Er det slik at drift av kommunale boliger reguleres ut fra risikoen for å bli saksøkt fra naboer. Da er det ikke rart at det er vanskelig å få etablert kommunale boliger andre steder for å unngå ghettoløsninger.

Det handler om at kommunen må rydde opp rundt seg og sørger for at det blir trivelig og at kommunen opptrer truverdig.

tollasutenhensyn

Her kommer forklaring og dokumentasjon, samt tanker rundt saken:

Tollåsenga er en bydel i Kristiansund som ligger flott til i forhold til sentrum på Kirklandet og friluftsområder som Vanndamman i umiddelbar nærhet men jeg tror at ofte når Tollåsenga nevnes så assosieres bydelen med alle de kommunale boligene som er der.  Jeg kjøpte hus som er nærmeste nabo til området (se bilde over) for snart 12 år siden. Vi så på beliggenheten som praktisk og visste ikke/tenkte ikke på muligheten at det skulle være noen spesielle problemer med naboer.

Det er 105 kommunale leiligheter som er samlet på ett sted rett foran huste mitt midt i Kristiansund sentrum og  det har vist seg å være et problem.  Dette er noe som det ikke ble opplyst om da jeg kjøpte huset i 2005. Ikke tenkte jeg på at slike løsninger var mulig da alle vet at slike løsninger ikke er smart og langt mindre i et slikt omfang som det her er snakk om.

I mars 2016 sa mine siste leietagere opp.  Det er ubehageligheter knyttet til at mange vanskeligstilte er samlet på ett sted. Det kulminerte i at mine leieboere forlangte å få flytte umiddelbart da det ikke er beboelig. Det vises til støy og utagerende livsstil samt en døgnrytme som ikke er i takt med de som bor på utsiden og som jobber eller går på skole og som vanligvis sover om natta. Det er heller ikke ønskelig å gå til konfrontasjon med risiko for egen helse og sikkerhet. Politiet har heller ikke alltid stilt opp og gitt tilbakemeldinger som viser mangel på forståelse for situasjonen.

Link til dokument oppsigelse vedlagt (link slettet).

Hva sier lovverket?
Ifølge Tidens krav (se link) var det i 2011 630 kommunale boliger i Kristiansund. I 2010 var 224 som søkte plass i en av disse. Ved årskiftet var den gangen 15 bostedsløse i Kristiansund.

Regulering av slike boliger ligger inn under Kommunal- og moderniseringsdepartementet.  Cecilia Karlsholm som er jurist i Bolig og bygningsavdelingen (under leder Mona Helland) sier at her er det 2 lover som gjelder. Karlsholm sier at om du som nabo mener å ha noe å klage på her så er sivilombudsmannen stedet å klage til.

  1.  På den ene siden så er Helse- og omsorgstjenesteloven som inneholder regler om kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester til alle som oppholder seg i kommunen.  Denne loven skal altså sikre at alle som bor i kommunen har et forsvarlig helsemessig tilbud.
  2. Den andre lover som gjelder er naboloven. Der har jeg merket meg §2, første ledd som sier: “Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom. Inn under ulempe går òg at noko må reknast for farleg.”

Slik jeg ser saken nå etter å ha brukt mye tid på undersøkelser  så bryter kommunen begge aktuelle lovene som gjelder. I tillegg har jeg ventet på å få noen papirer i forhold til å kunne påvirke utviklingen i forhold til varsling ihht. plan og bygningsloven. Det har jeg ikke fått. Nabovarsel for endring av ble endelig mottatt i slutten av mai 2017. Når det gjelder bruken er planen fortsatt usikker. Hvis bruken fortsetter slik som i dag må det være brudd på alle regler og langt fra sunn fornuft.

Påske, april 2017: De har nå satt i gang byggearbeid uten at jeg har fått mulighet til å kommentere på kommunens planer ihht. lovverket. Jeg tenker også at ingen er tjent med situasjonen. Situasjonen er ikke bra for de som bor der, naboer eller byen forøvrig.


Link til større bilde

Bildet viser sperringer satt i forbindelse med ombygging av den nærmeste langblokka. Dette er satt i gang uten min tillatelse og uten jeg har fått påvirke hvordan dette bør være. Det som er enda verre er at de sier de tenker å ha ansatte der. Dvs. sedimentering av området som et sted der vanskeligstilte blir samlet. Dette har jeg selvsagt protestert på. Veien kan bli enda lenger i forhold til å få til en normalisering av boligområdet. Bildet er tatt 11.04.2017.

Nabovarsel sies å ha blitt sendt ut – jeg ser nå at de har sendt det men ikke til min bostedsadresse. 

Min historie
I 2005 kjøpte jeg hus i Kristiansund etter å ha fått en jobb i byen som jeg syntes var interessant.  Etter et halvt år kjøpte jeg bolig i Øvre bydel i Kristiansund.  Leilighetene på motsatt side av veien så “borettslagsaktige” ut.  Utover det tenke jeg ikke på at det skulle være noe problem. Jeg har bodd i privat borettslag, Obos og USBL i Oslo nesten 20 år. Huset er nær sentrum med praktisk beliggenhet spesielt for min kone som ikke hadde sertifikat. Det har også vanndammen rett på oversiden som egner seg godt for turer og treningsturer. Kirklandet i Kristiansund fremstår som en liten “Kardemommeby”.  Kona kunne gå til skole og undervisning og det så ut som en solskinnshistorie.

Vi fikk etter hvert oppleve at ikke alt var som det skulle være på den andre siden av veien. Vi møtte personer på veien som oppførte seg utagerende og det opplevdes som truende. Min kone var tydelig redd mange ganger da hun gikk hjem fra skolen og måtte forbi disse leilighetene. Det virket som om noen av de som bodde der hadde som hobby å følge etter kona noen meter for å få kona til å bevege seg fortere inn i egen hage og inn i huset (de fulgte aldri etter inn på eiendommen). Kona er fortsatt ikke trygg i forhold til de som bor i leilighetene.

Etter litt over ett år,  grunnet dårlig resultat i bedriften leide jeg meg ut som konsulent til en ingeniørbedrift i Oslo via denne bedriften.

Senere tok jeg en stilling som fast ansatt i den bedriften jeg var utleid til og satte etter hvert i gang en prosess for å selge huset.

Det viste seg vanskelig uten å ta et tap. Grunnen er de kommunale boligene på andre siden av veien. Det var også en risiko for at jeg selv kunne få klager fra ny eier noe jeg ønsker å unngå da det kan medføre ytterligere både økonomiske og praktiske problemer. Huset ble dermed stående tomt, kun besøkt i enkelte helger, hente post osv.

Vi klaget på kjøpet der megleren som var NOTAR møtte meg med å engasjere en advokat (Velund&Co).  I tillegg prøvde jeg å sjekke ut hvilke rettigheter jeg har og fikk beskjed om at selger ikke er pliktig til å opplyse om vanskeligstilte da de har krav på beskyttelse. Jeg fant ut at dette tar for mye tid og krefter. Jeg gav meg derfor på det tidspunkt. Jeg var på det tidspunkt utslitt.

Nå etter over 10 år (juli 2005) etter at jeg ikke har noen rettigheter i forhold til salg lenger har jeg fått høre flere si at du har rettigheter og at dette er en grunnlag for klage. Jeg er i dag usikker på hva som gjelder når det opplysningsplikt i forbindelse ved salg men jeg har ikke noen ønske om å lure noen selv om jeg kanskje har lovverket i ryggen (å bruke megler er ingen sikkerhet i så måte). Jeg er også av den oppfatning at her må kommunen rydde opp for å få til en normalsituasjon. Jeg har derfor over tid forsøkt i den grad tiden strekker til å finne ut hva som er status.


Link til større bilde

Bilde av en del av de kommunale boligene med huset midt malt i rødt i bakgrunnen tatt fra trappa på Tempohuset. Hvem er det som kunne tenke seg at dette kunne være kommunale boliger og av den størrelsesorden? Alle skjønner at dette er dårlig ide. Link til kart: Beliggenhet av huset. Det er mulig å både se og høre hva som foregår innenfor området helt ned til Tempohuset. Det er ganske ubehagelig.

Kart: Markering av Tollåsenga kommunale boliger. Jeg tror det at det må en overordet styring til for å få til en fornuftig løsning i Kristiansund da alle vil forsøke å få problemet bort fra seg selv. Utfra det jeg kan se er det nok at punkter å vise til i lovverket for å få de vanskeligstilte spredd. Dette går ikke bare utover områdets rennomme men hele Kristiansund kommune. Å skylde på økonomi her er ikke sakens kjerne.


Link til større bilde

Bilde av noen av de kommunale boligene tatt fra hagen til huset mitt med Tempohuset i bakgrunnen. Det er ganske uforståelig med alle de problemene det har vært og er med slike boliger og renommeet til området slik det har blitt de seneste årene at kommunen enda ikke har vedtatt å selge og spre de vanskeligstilte i byen. Det antas utfra situasjonen at det er ikke tenkt å endre på bruken av boligene. Link til Kart: Tempohuset – mange også barn og unge må forbi disse boligene hver dag for å være med på bl.a. musikk og danseaktiviteter

Tiltak da planer og vedtak er uklare
Etter at leieboerne sa opp i starten av 2016 med skriftlig begrunnelse i forhold til at boforholdene ikke er akseptable i forhold til naboer måtte jeg forsøke å foreta meg noe. Min familie med små barn ikke ønsker ikke å bo der og det byr fortsatt på ubehag i forhold å bevege seg på foran huset og inn og ut av området.

Huset er nå leid ut til redusert pris og i tillegg være tydelig på situasjonen og i samtidig finne ut mer om status i den grad tiden strekker til.

3 spørsmål som det har vært  viktig å få svar på:
1. Hva er status? Hvem er det som bor i leilighetene? Hvor mange er det? Hvilke regler gjelder for de som bor der? Hvilke ordninger finnes for kontroll av området og tiltak ved evt. avvik i forhold til de som bor der?
2. Hva er historien bak hvorfor ting har blitt som det har blitt?
3. Hvilke planer og tiltak finnes for området på kort og lang sikt?

Dialog med offentlige myndigheter:

1. Kommunen
Som nabo startet jeg med å klage til kommunen. Etter å ha startet med rådmann ble jeg fort henvist til Svein A Sivertsen. Det virker som om han har en slags prosjektlederrolle for byggeprosjektet Tollåsenga samtidig som han også har et ansvar for beboere (blanding av kortene her, “bukken og havresekken”).

Kommunen har brukt mye tid og penger på å utrede løsninger. Felles for alle løsninger er at vanskeligstilte skal bo i samme oppgang og at det er mange oppganger med vanskeligstilte på ett sted utfra hva jeg har funnet ut. Dette er uforståelig da denne virksomheten må være ulovlig.

De som bor der har vanlige husleiekontrakter har jeg fått beskjed om. Det vil si at de ikke har anledning til å gå inn å sjekke tilstanden på leiligheter og sjekke situasjonen i hver enkelt leilighet uten at det er en mulig politisak. Kommunen kaller det “boområde”, det er også status i reguleringsplanen.  Jeg har ikke vært mye i Kristiansund i senere tid (dette henvises til året 2016)  men det har vært 2 ubehagelige situasjoner de få dagene jeg har vært der det siste året.  I et vanlig boområde er forventningen til slike hendelser etter mitt syn ingen. Risiko for at slike ting skal inntreffe er også veldig lav. Jeg har i alle fall ikke sett noe lignende andre steder. Her er det gjentagende hendelser i løpet av ett år da er dette brudd på begge lovbestemmelsene etter mitt syn.

Så hvorfor gjøres dette da alle skjønner at det skaper vanskelige situasjoner og er unødvendig? Dette er i tillegg ikke et økonomisk spørsmål da leilighetene kan selges til private og det kan kjøpes nye andre steder uten økonomisk tap. Slike ghettoløsninger gir byen et dårlig rennomme da hendelser stadig vekk kommer opp i media og hele løsningen skaper uhygge.

Det ligger/har vært en forventning i lufta om at situasjonen både for beboere og naboer skulle bli bedre siden leilighetene pusses opp, men om ikke sammensetningen av beboere endres kan ikke løsningen bli bra. Jeg har nå i mange år avventet tegninger på endring av nabobygg og mulighet til å komme med innsigelser og for å høre hva kommunen tenker. Da får jeg som nabo beskjed om status og vedtak. Det har vært sagt mye men for meg har det som har vært uvirkelig og det har nesten vært vanskelig å tro det som har blitt sagt.  Jeg har ikke sett noe vedtak og referat fra kommunestyremøter så jeg vet ikke hva som er det underliggende bak eventuelle vedtak.

Etter å ha hatt noe dialog med administrasjonen trekker jeg følgende slutning:

Konklusjon og vurdering fra min side:

Det har fra kommunen sin side blitt trukket fram at situasjonen har blitt bedre siden antall politiutrykkninger har blitt redusert fra rundt 300 i løpet av ett år til mellom 30 og 40.  Som nabo har man en opplevelse av at terskelen for at politiet skal rykke ut har blitt større og at det er noe av årsaken. Utfra kommunens planer så kan man få inntrykk av at det er greit at dette området fortsatt skal ha den ekstra belastningen det er å ha vanskeligstilte samlet på ett sted. Dette er overhodet ikke greit. Jeg trenger å få vite fra kommunen hva er planen egentlig?

Informasjon som jeg har funnet og som ligger på nettet:

Etter å ha hatt møte med kommunens aministrasjonen uten å få den informasjonen jeg trengte fikk jeg et møte med ordfører 1. desember 2016.

Brev om avvist klage sendes til fylkesmannen DEL1a

Brev om avvist klage sendes til fylkesmannen del 2b

2. Politiet

Det har vært mange enkeltsaker som har vært ubehagelige og truende med vanskeligstilte beboere i de kommunale boligene.
a. Enkelt episode i 2015: Politiet ble varslet da situasjonen var slik at jeg fant grunn til å gjemme meg sist sommer. De som skulle “drepe hverandre”. Forsvant ganske fort men stemningen var skremmende. Politiet ble kontaktet da jeg gjemte meg i kjelleren. Ingen registrering med navn da beboere ikke skulle kunne linke meg til saken for hevnaksjoner.
b. Kommunen ble politianmeldt etter at mine leietagere flyttet grunnet situasjonen i de kommunale leilighetene.
c. Politiet henlegger saken. Jeg skriver brev til politimesteren og klager.
d. Politimesteren henlegger saken.
e. Sender brev til politiet for å få forklaring på hvorfor saken ble henlagt. Er det slik at dokumentasjonen på hva som skjer er for dårlig så må det mer kartlegging til? Hvis det ikke er vits i å anmelde uansett hvordan situasjonen er så er det greit å vite det. Jeg har ikke fått svar?
f. Har møtt opp personlig på politikontor lokalt 1 gang samt ringt 3 ganger for å få en forklaring. Har ikke fått snakke med Anders Skorpen Trøen som er jurist på saken. Dette selv etter mange purringer. Fikk tak i Trøen på telefonen 26.09. Han redegjør for saken på følgende måte:

  • Hvis den enkelte beboer har gjort noe ulovlig (drapstrusler/generell uro som i denne saken) så kan politiet bringes inn men da er den den enkelte som skal stilles til ansvar for det. At samling av vanskeligstilte på ett sted skaper vanskelige og ikke ønskelige situasjoner er ikke en politisak.
  • Brudd på naboloven, arealplan og forvaltningsrettslige regelbrudd kan tas opp sivilrettslig (ikke strafferettslig). En sivilrettslig sak kan medføre pålegg om endring og/eller erstatning  for naboer og beboere. Hvis ikke pålegg fra en slik sak blir overholdt kan politiet settes inn i saken mot kommunen.(Slik jeg ser det – hvis jeg skriver om dette utsagnet i media så er det mange som blir rasende (det er jeg også). Avventer til jeg ikke kommer lenger lokalt før jeg går på politikere sentralt/evt. media).

g. Fikk svar fra sivilombudsmannen om at klager kan sendes til politidirektoratet. Har derfor bedt politiet om å sende klagen til politidirektoratet. Link til: Email til politiet for å få saken oversendt til politidirektoratet.

h. Kommunen ble anmeldt på nytt med utgangspunkt i “dialogen” med kommunen. 11.04.2017.

i. Politiet bekrefter å ha mottatt anmeldt forhold og at de etterforsker saken. 19.04.2017

k. Den henlagte saken ligger 26.04.2017  på pulten til juristen som har saken hos politiet. Juristen har enda ikke sendt den videre til politidirektoratet. Saksnummer:  13598576.

l. Det lokale politiet nekter å sende saken videre til politidirektoratet.

m. Politianmeldte kommunen på nytt for å ha startet bygging/riving av nabohus uten varsel. Politiet sendte først brev om å undersøke saken, men sendte senere brev om at saken er henlagt grunnet at de de mente at det er rimelig sannsynlig at det ikke er gjort noe ulovlig. Det vedtaket har jeg klaget på.

n. Jeg har også varslet politet om at de må sende saken til politidirektoratet da de har gjort feil i behandlingen av saken etter å ha fått svar fra sivilombudsmannen om saken. Politiet kan ikke nekte å sende dette videre til politidirektoratet.

o. Politietdirektoratet bekrefter å ha mottatt klage og at det er politimesteren i det enkelte politidistrikt 26.06.2017.  Det står at svaret på brevet er unntatt offentlighet. Hvorfor det? Politiet lokalt har glemt å sende brevet videre til meg. Fikk derfor brevet via email først 5.07.2017.  Slik jeg forstår brevet og innholdet i brevet henviser til at lokal behandling av saken skal finne sted først. Det har allerede skjedd – lenge før dette ble sendt til politidirektoratet.  Politiet sier derfor at det må svares direkte til politidirektoratet@politiet.no. Nå må jeg tenke meg om og kanskje ta en prat med sivilombudsmannen igjen før jeg svarer.

Politidirektoratet har  sendt saken tilbake til regionen 19.07.2017 14:03. Dette etter at jeg oppfordret til å sende saken videre til departementet for vurdering av lovendring hvis kommunen er innenfor loven her.


3. Sintef Samfunnsforskning
Har hatt dialog med dem om bakgrunn for prosjektet Tollåsenga sett fra deres side.  Jeg lurte på hvorfor Sintef tar på seg slike oppdrag som leder til løsninger samfunnet ikke er tjent med. Å referere til “forskningsbaserte løsninger” i politisk sammenheng kan være uheldig. Jeg tror ikke dette er god reklame for Sintef.


4. Husbanken
– Status mai 2016: Husbanken har ikke skutt inn penger i Tollåsenga slik man kan få inntrykk av når man leser i media. De kan ikke gi penger til byggeprosjekter som bygger på “ghettoløsninger” der vanskeligstilte er samlet på ett sted. De har derimot gitt penger til utredning av situasjonen i blant annet Utredninger fra Sintef – Stolt beboer.
– Etter å hatt møte med kommunen der kommunen hevder å ha fått tilsagn fra Husbanken om lån ble husbanken kontaktet på nytt. Dialogen med husbanken kan leses her: emaildialog husbanken
– Klage til husbanken etter å ha fått svar fra sivilombudsmannen: Klage til husbanken
Spørsmål fra og svar til husbanken. 
Fant 22.04.2017 innlegg på Husbankens nettside der de sier de er opptatt av boligmiljø. Det er noe som skurrer her. Har husbanken latt seg lure av Kristiansund kommune? Har husbankens folk vært fysisk til stede på stedet? Dette rimer overhode ikke.
Klage avvist av husbanken (1.07.2017) etter å ha purret og henvist til informasjon på Kristiansund kommune sin nettside om en avtale med husbanken. Husbanken sier i email at det er gitt investeringstilskudd men de sier ikke på hvilket grunnlag det er gitt investeringstilskudd. Men samtidig kan det klages på investeringstilskuddet.  Siden fristen på å klage er 3 uker og jeg ikke kan forvente å få svar sender jeg klagebrev så fort jeg kommer meg til et sted der jeg kan scanne brev med underskrift. For øvrig er svaret fra Husbanken litt rart da jeg ville forvente at svaret skulle vært mer formelt og med underskrift slik at man kunne følge hvem det er som man snakker med. Jeg tar likevel som utgangspunkt at svaret ikke er “spam” men virkelig.
Vedlagt er klagebrev til husbanken samt vedlegg.

Behandling av klagesak angående støtte til ghettoprosjekt blir behandlet 26. oktober


5. Fylkeskommunen
a. Telefonsamtale med Lodve Solholm. Ha ba meg ta kontakt med fylkeslegen om saken.
b. Fylkeslegen har fått beskrevet problemstillingen og saken har fått saksnummer 1879.
c. Saken har blitt flyttet over til juridisk og den har fått saksbehandler Bente Thones Kosberg. Bente Thones har endelig gitt et skriftlig svar. Link til brev fra fylkeskommunen. Kommentar: De har opplyst at bygningene oppgraderes men måten dette driftes på må være brudd på alle regler. Det er ikke blitt svart på hva som gjøres for å rydde og rette opp den skade som driften fra kommunens sin side har gjort og gjør.
d. Sivilombudsmannen sier at det er fylkesmannen som er klageinstans når kommunen ikke  rydder selv det gjelder både helse og omsorgsloven og brudd på plan og bygningsloven. Må derfor sende klagen på nytt dit
d. Link til email til fylkeskommunen
e.
Dialog med kommunen sendt også til fylkeskommunen 11.04.2017.
f. Kommunen/byggesakskontoret sier saken automatisk blir sendt til fylkesmannen hvis det blir avslag på mine krav i kommunestyret i august 2017.


6. Departementene
Har fått muntlig svar på hvilke regler som gjelder.


7. Politikere sentralt
Sendt email til kommunal og moderniseringsdepartementet 4.4.2017.


8. Media lokalt

– Utgangen av 2016: Ingen henvendelse fra meg så langt.

– Februar 2017: En mulig journalist er indirekte identifisert som interessert i å skrive om dette. Mål med innleggene er en serie med innlegg som bringer saken videre. Det bør være innlegg som oppfyller kravene til den 3. statsmakt. Avisen bør utøve sin rolle på riktig måte for at demokratiet skal fungere. Dvs. det skal belyse saken på en slik måte at det bidrar til noe positivt til samfunnsutviklingen. Området skal legges ned med den bruken den har i dag.  Ingen skal finne på å gjøre noe tilsvarende igjen.

–  Tidens krav er det mest naturlige stedet å skrive om dette. Folk jeg har snakket med sier at Tidens krav er Kommunevennlig og redd for å få kommunen imot seg. Mange sier at kommunen har for myte makt. Jeg har snakket med et par journalister som jobber der. De hevder det motsatte – at forholdet til kommunen svinger. Det er foreløpig for tidlig til å konkludere her.
– Det har blitt en aktør KSU24 som sies å  være mer opportunistisk. Jeg fant bildet som ligger øverst i denne saken på nettet. Jeg tok ikke sjansen på å bare bruke en vanlig link her da jeg er redd for at innlegget skulle slettes. Jeg har foreløpig ikke vært i direkte kontakt med KSU.  En nabo har lovet å snakke med dem men foreløpig har ingenting skjedd.
– Juni 2017: Har foreløpig ligget lavt i forhold til media da jeg oppfatter det slik at siste ord fra kommunen og det offentlige ikke er sagt. Det er bare å vente og se.

Jeg håper å få til følgende rekke av innlegg hvis kommunen ikke endrer sin praksis i forhold til kommunale boliger:

Innlegg A: Alle skal være informert om den nåværende situasjonen med tanke på antall kommunale boliger i byen. Det er mange flere enn normalen. Med 680 boliger tror jeg Kristiansund har flest kommunale boliger pr. innbygger i landet. Hvorfor har det blitt slik? Kom opp med en innledende oversikt og utviklingen lokalt. Trender i kommuner generelt, demografi, geografi osv. Hva bør man forvente av utvikling framover innenfor dette problemområdet? Hva koster dette for kommunen mer enn normalen? Dette bør byen befolkning vite. De bør også vite at samling av vanskeligstilte på ett sted har en forsterkende negativ effekt. Byen befolkning bør skjønne at å ikke ta tak i dette drar byen veldig ned i forhold til bosted og arbeidsted kanskje også feriested.

Kristiansund kommune nr. 4 i Norge til å eie kommunale boliger pr. 1000 innbyggere. Denne artikkelen sier noen færre boliger enn det kommunen selv sier at de råder over. Kanskje er det andre eie-ordninger for noen av boligene eller er det en bevisst underrapportering ut å går? Det kan godt hende at Kristiansund er nummer 1 i Norge i forhold til antall kommunale boliger pr. innbygger.

Innlegg B: Som ikke-Kristiansunder oppfatter  jeg befolkningen som et friskt folkeslag og som liker å si meningen sin på den ene siden. Men det oppfattes også som at det er en fryktkultur ut å går. Naboer til kommunale Tollåsenga boliger er snakker med lav stemme om hva de mener og opplever. Hvor kommer det frykten fra? Er det frykt for sanksjoner og utfrysing? Jeg tror det er viktig for en kristiansunder å bli sett, hørt og sosialt akseptert. Kristiansund og Kristiansundere gjør seg ofte bemerket også landsdekkende media. Ja byen har nå et eliteserielag i fotball. Gratulere til dem for det! Har denne suksessen en link til det vi her ser? Personlig er jeg spent på hva som kommer til å skje hvis politikere og sentrale ansatte synes at denne saken begynner å bli skikkelig ubehagelig for dem personlig? Oppslag i riksmedia. For eksempel at kommunale kommer nær deres egen bolig? Klarer journalisten sette nerven på en debatt her som leder diskusjonen i en riktig retning? Dvs. betydningen spredning av vanskeligstilte og på sikt redusering av antall vanskeligstilte. Jeg tror at det er viktig for Kristiansundere å vise og føle at man er sosialt akseptert. Jeg har en følelse av at den sosiale rangstigen i Kristiansund er relativt lite “dynamisk” og at her er man vant til å “sloss” om det aller meste men at den sosiale rangstigen og personlige ressurser er avgjørende. Mange synes de har det best uten å sloss. Å få vanskeligstilte i kommunale boliger som nabo er en så alvorlig sak slik som slike boliger har blitt forvaltet. De blir aldri borte igjen og man har ikke kontroll med hvem som kommer inn som nabo. Er denne slåssingen årsaken til at man ikke har klart å få til en god helhetlig løsning for de vanskeligstilte i byen? Det skal langt mindre til enn en kommunal bolig til for at politikere og kommunalt ansatte blir utsatt for press og ubehag? Er dette en delårsak til at byen til nå ikke har evnet å komme opp med en god overordnet løsning. Kan byens stolthet gjøre det vanskelig å skrive om dette i avisa eller er ærgjerrigheten i befolkningen så stor at dette starter en positiv prosess?

Innlegg C: Skisser er løsning til spredning av byens vanskeligstilte. Det vil skape debatt da alle skal skjønne at det angår dem. Det skal ikke finnes ikke mange kommunale boliger innenfor et område. Finn gjerne ut hvordan folk vil reagere. Lage en ny filosofi der kommunale boliger spres og blir midlertidige. Med en garanti for maksimum 5 til 10 år før de selges igjen vil kommunale boliger som nabo bli mer spiselig for alle. Ingen områder skal få et belastet rykte og ei heller belastes med kommunale boliger over tid.

Innlegg D: Alle har et ansvar for å integrere de vanskeligstilte sosialt og bidra til at de kommer seg i aktivitet med positive aktiviteter. Kommunen og det offentlige har ansvaret for å legge til rette for at muligheten for integrering skjer. Da må “plassering” av vanskeligstilte velges med omhu – i tillegg tenker jeg at det trengs en opplæring til blant befolkningen generelt. Eksemplifisering og identifisering av “best practice” både med tanke på antall og plassering i et område, forberedning og opplæring av naboer. Der det er kjent at kommunale boliger er en midlertidig greie. Ingen slipper helt unna. Alle må bidra litt.

Innlegg E: Vise at politikere og sentrale kommunalt ansatte pr. dag ikke bor i nærheten av noen kommunale boliger. Sannsynliggjør at dette er en systematisk greie og ikke tilfeldig. Jeg antar at politikkere og andre etter denne “oppvarmingen” med innlegg i media har foretatt seg noe så er det positivt.  Det vil forhåpentlig vil vanskeliggjøre deres videre liv hvis de ikke tar tak i dette.. Finn ut av hva politikere har gjort for å vise vei og skape entusiasme også innen dette området.


9. Landsdekkende medier

Dialog med NRK brennpunkt

10. Sivilombudsmannen
Klage til Sivilombudsmannen.
Foreløpig svar klage til sivilombudsmannen.
Svar klage til sivilombudsmannen.
Svar 2 på klage til sivilombudsmannen.
Svar 2 på klage til sivilombudsmannen.
Sender saken tilbake til sivilombudsmannen da saken ikke blir sendt til politidirektoretat fra lokal avdeling.
– Sivilombudsmannen har svart.


11. Tingretten
Avventer hva som kommer ut av den formelle veien. Har tatt kontakt med Huseiernes landsforbund. Jeg fikk informasjon om at dette er en sak av prinsipiell art som ikke har en plass hos forliksrådet. I tillegg ble det sagt at det ble anbefalt å ta kontakt med en advokat. Jeg stusser på at ingen kan ta tak i denne saken uten at man må gå til sak mot kommunen. Mye peker mot kommunal og moderniseringsdepartementet (som anbefalte meg å gå mot sivilombudsmannen – som igjen foreløpig sier at de ikke kan vurdere saken om brudd på nabolover da de representerer de “offentliges” interesser (se svar på klage fra sivilombudsmannen over).
Link til beskrivelse/hensikt med forliksrådet.

12. Huseiernes landsforbund

Saken ble 2017.04.29 sendt 0ver til Huseiernes landsforbund for kommentar. Er dette en sak som har generell interesse for huseiere. Jeg mener det. Det kan da tas opp sentralt som eksempel på hvordan ting ikke skal være. Jeg regner med å få tips om hvordan man kan gå fram mot Tingretten.
– Juni 2017: Lokal kontakt i huseierens landsforbund ser på saken.

Lokal kontakt er informert 1.7.2017  om informasjon som er sendt til kommunen angående blandingsaktiviteten i Tempohuset samt byggesak/nabovarselklage.

Har i sommer 2017 sporadisk hatt  kontakt med leder i Nordmøre.  Har i dag snakket med foreningen sentralt. Da fikk jeg informasjon om at det fantes en tilsvarende sak på utenfor Oslo. Beboerforeningene der klarte å stoppe det meningsløse prosjektet der. Etter å ha forklart situasjonen for advokaten sentralt sier han at det som skjer her er etter kommunens ønske. Jeg som nabo har ikke noen massiv organisasjon bak meg. Strategien fra kommunen sin side er å slite meg ut.

13. Barneombudet.
Har ventet med å ta kontakt da jeg har tenkt at siden barn ikke bor innenfor området så langt jeg har sett. Det er likevel slik at det er mange barn som går forbi her. Det er flere skoler i området og området er ett av de tett befolkede områdene i Norge. Det har blitt sagt at det er bare Grønland/Gamlebyen-området som kan konkurrere.  Etter at kommunen skrev om deres aktivitet i Tempohuset skjønner jeg at det er ingen grunn til å ikke involvere barneombudet i saken.  Barneombudet ble som en start satt på kopi på denne emailen sendt til prosjektleder i kommunen.

Barneombudet samtale og konklusjon.

===========================================

Tilleggsbemerkninger
Jomar Tørset ringte KBBL (Kristiansund boligbyggerlag) . Dette for å sjekke ut om KBBL tok over boligene kunne være en løsning. Dette siden det ser ut som om at kommunen blander kortene i form av at de som har ansvar for boligene også har ansvar for de som bor der. Dette blir en “bukken og havresekken” problematikk. Med ekstern drift hadde en sikret at uro og ødeleggelser blir tatt tak i mye tidligere. Jeg skjønte at  KBBL ikke syntes det var en god ide siden de allerede hadde saker som var problematiske mot kommunen. Dato for samtale på telefonen antas å være ca. april 2016. Link: Innlegg i TK 21.04.2017 kan tyde på at det fortsatt er muligheter for samarbeid – kanskje også for Tollåsenga

Link: innlegg i Tidens Krav 21.04.2017 – pensjonistboliger er et stort behov. Det har slik jeg forstår også tidligere vært pensjonister som har bodd i kommunale boliger i Tollåsenga. Dette kunne vært et godt alternativ i stedet for å samle yngre folk med rus og atferdsproblemer der.

================================================

Betraktninger rundt konsekvensene av eksisterende regelverk og at det ut som om situasjonen er ihht. det man kunne frykte utfra incentivene som ligger i lokalt selvstyre og maktkamper.

Politikere i kommunen er valgt for å ivareta befolkningens beste. Det samme gjelder de som er ansatt i kommunen. Hvis andre hensyn tas som dras i retning av å skaffe seg goder evt. unngå byrder på bekostning av den generelle befolkning så må dette være handlinger som går i retning av korrupsjon? Internasjonalt så måles korrupsjon ofte igjennom hvor åpne prosessene er. Det snakkes om “transparancy”.

Dette er et eksempel på en sak som ikke er håndtert til det beste for befolkningen. Å samle vanskeligstilte på ett område og la det igjennom årtier bygge seg opp kulturer som er negativ for alle er ikke lurt.  Spørsmålet er da hvordan kan dette skje? Hvor transparent er denne prosessen i Kristiansund kommune og kan årsaken pekes tilbake på mangel på åpenhet og unnlate seg byrder som over tid bør være likt fordelt blant befolkningen og geografisk område? Det mulig å forstå hvorfor ting har blitt som det har blitt men det betyr ikke at det er akseptabelt. Å henvise til at saken gjelder vanskeligstilte og derfor ikke kan behandles i full offentlighet virker på denne mot de vanskeligstillte tror jeg. Jeg mener derfor at alt som foregår rundt de 100 kommunale boligene derfor bør komme frem. Hvis loven er til for å beskytte de svakeste så må konklusjonen i dette tilfelle bli motsatt. Full offentlighet om alt som foregår.

Hvis det er sånn at politikere og den sentrale forvaltningen ikke bor i nærheten av kommunale boliger. Er det en indikator som er god nok til å trekke en konklusjon? Kan dette da kalles korrupsjon?

Har 04.04.2017 gått igjennom adressene for alle i kommunestyret. Fikk bekreftet mistanke om at ingen politikere bor nærmere enn 1 km. unna Tollåsenga kommunale boliger . Det var 2 av 45 jeg ikke fant adressen til. Har enda ikke sjekket de sentrale i administrasjonen men mistenker at vi ser det samme her. Har ikke oversikt over alle 680 kommunale boliger i kommunen men det kunne vært verd å sjekke om det i det heletatt bor noen sentrale personer i kommunen i nærheten av en kommunale boliger. Er det sånn at det her har blitt brukt mange offentlige midler for å hindre at ingen slike boliger kommer i “min bakhage”? Det bør ikke overraske noen at fordelen som følger med det å sitte i et kommunestyre og sentrale posisjoner i administrasjonen i forhold til å vite og ha mulighet til å påvirke i retninger som er til det beste for seg selv blir gjort. Det er også å forvente at det blir protester  når nye kommunale boliger blir etablert på nye steder. Det må derfor etter mitt syn være klare regler for dette – hvor lenge slike boliger skal være på ett sted – hvor mange det kan være osv. Tollåsenga tiltrekker seg også vanskeligstilte som ikke bor der. Det er derfor nødvendig å bryte vanemønsteret her. Det skal ikke finnes et naturlig møtested for vanskeligstilte som bidrar til den negative spiralen. At det har blitt slik har etter mitt syn delvis rot i ikke klare nok regler. Lokaldemokratiet fungerer ikke for denne problemstillingen og må løftes opp på fylkes og sentralt nivå. Det burde selvsagt vært unødvendig  men interessekonfliktene her medfører at de svakeste samt samfunnet generelt taper hele tiden. Jeg så denne problemstillingen tidlig. Det var hovedbudskapet mot fylkeskommunen.

Flere har sagt at tidligere ordfører bor rett i nærheten. Det svekker argumentet mitt her. Denne letingen  er likevel etter tips fra flere.

 Regelverk eller anbefalt praksis?

Praksis i en del (de fleste?) kommuner er å kjøpe opp boliger i områder som er lite belastet og betale ned disse i løpet av 5 år for så å selge og kjøpe nye boliger. Dette for å hindre at det etablerer seg negative subkulturer på ett sted samtidig som det heller ikke blir hengende noe negativt rykte for ett område grunnet kommunale boliger. Det styrker tillitten til det offentlige. Kristiansund kommune taper masse penger og omdømme på kjøre løpet slik de så langt har gjort i tillegg til at det er ulovlig og det ødelegger for mange mennesker i tillegg til dem selv. Det gjenstår å finne ut hva slags retningslinjer og regler som gjelder som er gitt fra  kommunal og moderniseringsdepartementet. Det må en mer styrt plan til for få dette skikkelig til.

Fant 16.04.2017 dette klippet på NRK som bekrefter problemet. Det ser ut som om kommunen bruker Tollåsenga boområde som løsning fordi det er minste motstands vei. Det kan se ut som om det å unngå  er plunder og heft som er et viktig kriteria for fortsatt å bruke det de seneste årene belastede området i Tollåsenga  og at noen må ofres og ikke hva som er beste løsning objektivt sett.  Denne løsninga er kun gunstig i forhold til å unngå kortsiktig bråk og knapt nok det. Jeg skjønner at man må bruke mye ressurser for å komme noen vei her hvis ikke departement og andre styringsorgan kommer inn.

================================================

En møteplass også for andre vanskeligstilte

Det er å nevne at det ikke er bare de som bor i Tollåsenga kommunale boliger som er problemet. Siden dette området har vært kommunalt så lenge (helt siden det ble bygd etter krigen?) har området også tiltrukket seg andre som er i samme situasjon som de som bor der. Det er derfor viktig å få brutt også det problemet.

================================================

Tempohuset nærmeste nabo


Link til større bilde

Beliggenhet Tempohuset

Tempohuset ligger på andre siden av de kommunale boligene. Jeg hadde nylig en samtale med en som er med i skolekorpset der. Han ytret bekymring om at noe skikkelig alvorlig kunne skje siden unge bl.a. unge jenter som driver med musikk og danseaktiviteter går inn og ut der. Han nevnte en konkret sak som han nylig hadde hatt møte med kommunen rundt, men jeg vet ikke detaljene.

================================================

Det tidligere barnehjemmet 100 meter unna

Oversiktsbildet viser oversikt over området. Det omtalte barnehjemmet ligger ca. 100 meter fra de kommunale boligene. Om det er personer som har bodd på barnehjemmet som i dag bor i de kommunale boligene vites ikke. Det er likevel hevet over tvil at Kristiansund har en større utfordring rundt dette temaet enn andre kommuner jeg kjenner til. Samfunnet tjener på å legge en større innsats i å gjøre dette mer skikkelig her og ikke tillate halvgode løsninger. 680 kommunale boliger fordelt på 23 000 innbyggere ganske mange. Det ryktes at problemer går i arv. Dette er ikke noe sted for mine 2 små barn født i 2012 og 2015 år å vokse opp på slik det er nå. Jeg har fortsatt tro på dette blir rettet på bare man kommer i kontakt med de riktige personene.

================================================

Risikobilde med prosjektet med å forsøke å få til endring en sak som ser ut til å være betent:

Jeg har jobbet i mange år innen olje&gass og kjenner et engasjement for små og mellomstore bedrifter som spesielt jobber med stål og orienterer seg mot olje&gass. Jeg har hatt og har gode diskusjoner med sentrale personer knyttet til min kompetanse og rolle innen havrom på NTNU. Konflikten med Kristiansund kommune kan medføre at det blir vanskeligere å få i gang positive prosesser.

Personer i familien sier at kommunen kan sette en eller flere advokater mot meg så er jeg ferdig hvis de føler seg truet. Mottiltak er å gå ut i media før dette evt. skjer.

Jeg tror at det jeg er skrevet og sagt så langt er av en slik art at de som ikke er involvert i saken vil være enig i det jeg har skrevet på generelt grunnlag.

Saken blir selvsagt annerledes for de som sitter i kommunen og skal få til løsninger som de vet er fornuftige men vet at de får “hele” byen imot seg når de skal etablere kommunale boliger i “bakhager” som ikke har kommunale boliger i dag.

Jeg har tro på  om Kristiansund blir tvunget til å avvikle Tollåsenga samling av kommunale boliger så vil det medføre at Kristiansund tvunget til innføre en bedre filosofi der kommunale boliger ikke er en permanent greie. Med tydelig lovverk der kommunale boliger en midlertidig greie vil redusere en del av motstand og også gi politikerne bedre en bedre handlingsrom i forhold til å få spredt de vanskeligstilte.  Slik som det har vært i Tollåsenga er forferdelig. Her må det barnefamilier inn og “ghettoen” må bort.

Hva som blir medaljen bakside har får vi se…. Det er påtagende å se hvordan naboer snakker lavmælt og forsiktig om kommunens håndtering her. Det har vært møter med noen slik jeg skjønner det men det ser ikke ut som om de har tenkt igjennom konsekvensene og hvilke muligheter som finnes.

Jeg har det alltid for travelt når jeg er i Kristiansund med det hadde vært en fordel om jeg hadde snakket med flere for å finne flere nyanser her.

Som nærmeste nabo til et stor “ghetto”-område vil jeg ikke stå å se på at dette fortsetter da det skaper og har skapt store problemer for meg. Jeg kjenner også på at det å ta tak i problemet generelt gir mening og litt glede med å jobbe med dette selv om det overskyggende er at jeg er rasende. I diskusjon med venner og familie så er anbefalingen “selge og komme seg unna” da et aggressivt løp mot  med stor sannsynlighet gjør at man får mange fiender. Det klarer jeg ikke å gjøre. Nå må løpet kjøres helt ut!

Kjenninger har hevdet at kommunen kommer til å kjøre advokater mot deg og du er ferdig – og at det er lite sannsynlig at men vinner saken.

Jeg synes at denne saken er så opplagt at jeg tar sjansen og kjenner på at jeg ikke klarer å stoppe uten å se hvor dette leder hen. Hvis jeg ikke vinner fram her vil tillitten min til hele det demokratiske systemet få alvorlige riper i lakken. Jeg håper at jeg etter jeg er ferdig med denne saken så har jeg fått en styrket tro på demokratiet. Jeg håper også de som leser det som jeg har skrevet her kan ta lærdom av hva jeg har gjort og resultatet av det og om hvordan man kan forholde til det offentlige i vanskelige saker. Da kan saken publiseres på nett for å få folk til å skjønne hvilke prosesser som gjelder.

================================================

Rykter rundt Kristiansunds historie – stemmer det?

  • Nøkkeldata om Kristiansund fra Statistisk sentralbyrå
  • Hvorfor så mange kommunale boliger?
  • Klipp fra Dalegata – en institusjon NRK 2010
  • Fant litt om Svanviken arbeidskoloni på nett med blant annet filmen som Vibeke Løkeberg laget i 1973. Svanviken. Interessant. Ser ut som om denne kolonien var i Eide.  Svanviken er muligens blindspor?
  • Har jobbet sammen med folk fra Kristiansund i Oslo som kommer med utsagn som: Har jobbet så hardt for å komme meg derifra. Skal ikke tilbake dit igjen. Mange er stolte av byen sin og bor også der og  som pendler til for eksempel i Oslo. Hva er det som preger Kristiansund? Hvorfor har det ikke vært en mer massiv protest rundt denne store ansamlingen av kommunale boliger og ikke minst ikke har ryddet opp i det at de er på norgestoppen innenfor med antall kommunale boliger for vanskeligstilte. Tror folk det skal være slik?

Kort oppsummert så ser ut til at  er det viktigere for mange å sørge for at fokus blir slik at kommunale boliger ikke kommer i min bakhage enn at man løser problemet for vanskeligstilte.  Dette selv om dette generelt er med på å skape en negativ utvikling for byen. Som huseier og nabo har jeg helt ufrivillig fått kjent på kroppen hva det kan bety.

================================================

Det må et mye tøffere regime til for få ryddet i håndteringen av dette med kommunale boliger:

  1. Absolutt krav om ikke flere en 2-3 kommunale boliger i ett område
  2. Det bare kommunale boliger på ett sted maksimalt 5 år da Ingen område skal få dårlig rykte og få etablert dårlige subkulturer over tid. Klagemulighetene blir mindre så lenge boligene er midlertidig. Etablering  av boliger og flytting bør være mer basert på fornuft.
  3. Sentral styring hvis dette ikke håndteres bra lokalt.

Dette må snarest på plass i Kristiansund da alle lover som regulerer denne aktiviteten er brutt på det groveste.  Kommunale boliger i Tollåsenga må flyttes og spres til andre steder med bakgrunn i disse punktene.

Funnet 7. mai 2017: Strategi for boligsosialt arbeid. Regjeringen laget dette dokumentet i 2014

Fant en link med informasjon at en delegasjon fra Nordmøre har reist til California for å besøke besøkte en rekke av de fremste miljøene i verden innen helseinnovasjon og omsorgsteknologi. Det står i et spesielt lys når man ser hvordan man har tatt tak i problemene ifm. de kommunale boligene i Tollåsenga, Kristiansund. Man trenger ikke å dra til California og de som kan mest om dette for å se hva som er feil her. Dette spesielt da man i debatten ofte henviser til dårlig økonomi er grunnen til at man ikke rydder opp. Jeg har en mistanke om at problemet med protester hadde vært det samme også med bedre økonomi – siden jeg regner med at naboprotestene ikke blir mindre som en funksjon av bedre økonomi og en mer ressurssterk befolkning. Det må derfor en ny filosofi på plass som hele befolkning tror på og som virker.

=60

Share This:

Danning ikke bare ut-danning

Bevissthet rundt betydningen av samhandling som en del av dannelsesprosessen på bachelor byggstudiet

Med bruk av SPGR som verktøy.

Samfunnet er i endring. Måten vi gjør ting på nå er nødvendigvis ikke det samme som det vi gjør i morgen. Hva skal vi tenke på for å tilpasse hos den tiden som kommer samtidig som at vi vet å ta vare på de erfaringer og tradisjon vi kommer fra? Det er mer viktig enn noen gang å fokusere på den basen vi handler ut fra og det handler ikke bare om hva man tradisjonelt har lært igjennom utdanning. Man snakker ikke bare om utdanning men har mer fokus på danning (bildning på svensk kommer fra bildung, tysk et ord som også brukes på engelsk) .

Med basis i dette kom NOKUT  i 2010 fram til følgende visjon for ingeniørstudiet:

Som ingeniør får du benyttet både dine analytiske og kreative evner til å løse samfunnsnyttige teknologiske problemstillinger. Du må arbeide innovativt, strukturert og målrettet. Du må ha gode evner både til nytenkning og til å analysere, generere løsninger, vurdere, beslutte, gjennomføre og rapportere altså være en god entreprenør. Ved siden av realfag og teknologiske fag er dine språklige ferdigheter viktige, både skriftlig og muntlig, norsk så vel som fremmedspråk. Systemer som samhandler er et viktig trekk i et moderne samfunn. Du må derfor være god til å arbeide selvstendig og til å arbeide i team både med ingeniører fra egen og andre fagretninger, fagpersoner fra andre profesjoner og i tverrfaglige team. Som ingeniør jobber du med mennesker, er etisk ansvarlig og miljøbevisst og har stor påvirkning på samfunnet!

Med dette som bakteppe ble Dannelsesutvalget etablert i 2009 satt for å se på dette med danning og hvordan dette skal implementeres i utdanningen. Svaret ble faget “Ingeniørfaglig systemtenkning“.

For ingeniørstudiet ble faget “Ingeniørfaglig systemtenkning” etablert og kjørt for ingeniører på bachelornivå for første gang ifjor (2015).  Jomar Tørset har i 2016 for første gang undervist i faget Ingeniørfaglig systemtenkning på avdeling for Bygg og Miljø, bachelorutdanning, NTNU .

Jomar Tørset har med egne ord og basert på erfaring fra en lang yrkeskarriere, og etter å ha undervist i faget i ett år, og tatt faget Høyskolepedagogikk formulert om denne visjonen til å være følgende:

Bakgrunnen for det faget er å dreie utdanningen mer i en retning og danne de menneskene og ingeniørene samfunnet trenger. Det er konkludert med at det kreves at ingeniørene er mer tilpasningsdyktig i forhold til å takle uforutsigbare situasjoner og i tillegg kunne gjøre jobben i forskjellige stadier av et prosjekt i samarbeid med personer som har forskjellig bakgrunn uten at det går utover det som kreves av effektivitet og innovasjonsevne.”

Det er konkludert med at det trengs mer fokus på dannelse enn formalkunnskap. Ref. NOKUT 2008 og Dannelsesutvalget 2009.

Formalkrav:

Å gjøre en god teknisk prestasjon teller 50%. Beskrivelse og refleksjon over prosessen 50%. Den enkelte student må bidra minst 80 % av gjennomsnittet i gruppa, basert på evaluering fra de andre. Det skal i tillegg lages en artikkel/abstrakt og plakat som beskriver deres tekniske arbeid og konklusjoner. Gruppens arbeid skal også presenteres.

Hver gruppe består av 4 personer og det forventes at det legges ned en innsats på ca. 250 timer på faget. Det lages 2 rapporter. 1 teknisk rapport som er tenkt brukt til publisering (prosedyrer for hvordan dette bør skje med godkjenning fra studentene er under revidering for 2018, se link)   og 1 prosessrapport som er mer personlig der informasjonen holdes internt i gruppa.

Det har vært ukentlige innleveringer men blir vurdert teknisk sett kun på sluttresultatet. Det forventes ca. 50 sider på teknisk rapport og 50 sider på prosessrapport (tilsammen 100 sider).

Vi lærer studentene:

  1. Å kjenne igjen situasjoner. Hva skal studentene gjøre når? Studentene gis en teoretisk base i forhold faser i et prosjekt som i prinsippet kan knyttes til Barrows&Tamblyn «Problem Based Learning» (PBL). Studentene må hver uke levere en teknisk delrapport som følger med henvisning til å følge fasene i PBL.
  2. Å tilpasse sin egen og andres opptreden igjennom forståelse av relasjonen til de andre i gruppa. SPGR er et verktøy som måler hvordan relasjonen mellom medlemmene i en gruppe er ved et gitt tidspunkt. Den sier ikke direkte hvilke personlige egenskaper studentene har men hvordan studentene vurderer sin egen og de andres opptreden i gruppa. SPGR gir en situasjonsbeskrivelse og et språk som gjør det mulig å forstå hva det er som skjer i gruppa.
  3. Gi studentene en basis i forhold til å kunne planlegge prosjektarbeid i forhold til hva som skal løses (tydelig/utydelig, lett/vanskelig, forutsigbart/uforutsigbart) og hvem som er med i gruppa (trent/utrent, kompetent/ikke kompetent, strukturert, ustrukturert, motivert, ikke motivert).

Igjennom en slik prosess har studentene lært å sette ord på mye som har med samhandling å gjøre og i tillegg gjøre noe med det. Studentene har også fått et felles språk på samhandling som gjør at de er i stand til å kunne diskutere det. De kjenner også SPGR og har mulighet til å ta dette i bruk for å få full oversikt over hvordan samarbeidet i ei gruppe fungerer.  Studentene har fått kjent på kroppen at gruppedynamikk/prosesser ikke følger noen bestemt mønster som for eksempel Tuchman’s teori.

INTERNATIONAL RESEARCH SYMPOSIUM ON PROBLEM-BASED LEARNING

=77

Share This:

Last responsible moment

Organisasjoner som er god på samhandling kan korte ned byggetida og samtidig lære raskere og gjøre mindre feil.

Fred Fikse Forbord har i sin bacheloroppgave sett på effektivitet i byggebransjen og da spesielt leilighetsprosjekter.

Oppgaven fant han på Veidekkes nettside og har hatt Fredrik Svalestuen som ekstern veileder. Veidekkes gjennomføringsmodell heter Virtual Design & Construction.

Som en ser av figuren over legger Veidekke stor vekt på tidlig involvering i tillegg til at kommunikasjon selvsagt er viktig i hele gjennomføringsprosessen. Veidekke har gjort det bra og det er ingen tvil om at relasjonsbygging i prosjektene er en viktig grunn til det.

I bachelor oppgaven til Forbord har han intervjuet prosjektleder Gulbrekken i Veidekke. Det er det et par interessante utsagn som er verd å trekke frem:

  1. «Jo lengre tid man venter, jo mer kreativ er man også. Det er noe som kalles ”last responsible moment”, som er det ultimate tidspunktet for inkluderingen.»
  2. «Gullbrekken forteller at de jakter «waste», sløsing, i hindringsanalysene. Potensialet for å minske tapt tid er mye større enn potensialet for å bygge noe mer effektivt (30 % tapt tid versus maksimum 5 % raskere byggetid)»

Begge disse utsagnene viser hvor viktig kommunikasjon og samhandling er. Øysand stål er underleverandør til Veidekke. Bjørnar Berge, daglig leder i Øysand Stål, sier at det er i mange tilfeller er lettere å jobbe for Veidekke pga. av den tidlige involveringen og sammhandlingen underveis. Det gjøres mindre feil, man har mulighet til å planlegge jobben bedre og finne bedre løsninger. Det medfører også bedre resultat også for Øysand Stål.

Fred Fikse Forbord – Rapport

=75

Share This: