Vindpark på Gråkallen Trondheim

Vindparker blir plassert langs med kysten på vindutsatte steder. Det medfører lange strekninger med tilførsellinjer med lang vei til eksisterende infrastruktur. I Ingeniørfaglig systemtenkning fikk en gruppe i oppgave å se på hvordan dette blir seende ut hvis vi plasserte vindparken på Gråkallen.  Hvor mye sparer samfunnet på å plassere møllene der strømmen trengs og infrastruktur finnes?

Vindforholdene på Gråkallen er nesten like god som vindforholdene på Fosen.

Er alle enige om at dette er en skam for omgivelsene eller er det majestetiske konstruksjoner?

VindparkGraakallen

Plakat vindpark på Gråkallen

Plassering av vindpark

VindparkPlassering

Link

Strømnettet må kobles til eksisterende strømnett

StrømnettTrondheim

Link

VindparkFraByen2

Link

VindparkSettFraSør

Link

Rapport

Aktuelle tema:

=70

Share This:

Ny standard for bil-deponi?

HVORDAN BIL-DEPONI TAR VARE PÅ BILENE SOM RESURS PÅVIRKER MILJØSERTIFIKATET TIL BYGNINGER

Sett opp mot bacheloroppgaven til Stokvik/Kulsetåsmetodikken bør stålbransjen være opptatt av hvor stålet kommer fra og måten det har blitt behandlet på i forhold til miljøet. Noe av stålet kommer fra bil-deponi. Blant annet blir mye av stålet i Norge som bil-deponi presser sammen tatt til Mo i Rana og blir til bl.a. spiker.

Stålbransjen må selv argumentere for miljøfordelene med å bruke stål. Dette er et område som er i utvikling og hvordan de standardene på miljøsertifikat gjøres er under utforming nå. Jomar Tørset, veileder i faget har en følelse av at stål som resirkuleres nesten 100 % kan være ganske miljøvennlig.

2 grupper i Ingeniørfaglig systemtenkning fikk i oppgave å se på hvordan rive et anlegg der ulykken har vært ute. Den andre fikk i oppgave å se på hva slags regelverk som finnes og gjøre en anbefaling i forhold eventuelle endringer i forhold til de standarder som finnes.

Historien om hva som skjedde på Øysand oppsummeres av gruppen slik:

Bil-deponi-Riving

Link til tekstutklipp

Gruppene peker på flere ting som hente som peker på forbedringspotensiale.

Bil-deponiDesign

Link til plakat

=64

Share This:

Thelma Biotel finner vannlekkasjer

THELMA BIOTEL TEKNOLOGI FINNER LEKKASJE I VANN OG AVLØPSSYSTEMER?

Ved hjelp av teknologi fra Thelma Biotel skal det bli lettere og mer effektivt å overvåke og sjekke status med dette systemet. Nye metoder vil utarbeides og videreutvikles for å tilrettelegge for en best mulig bruk av teknologien.

Det er bl.a. en liten temperaturforskjell i vannet der lekkasjer kommer inn. Tanken er at man ved hjelp av kapsler med sensorer fanger opp posisjon, temperatur og eventuelt andre egenskaper ved vannet i røret.

ThelmaBiotel

Rapport Thelma biotel

=66

Share This:

En forsiktig start

Jomar Tørset ser etter 3 tiår med prosjektering og fabrikasjon av stålkonstruksjoner å ha ansatt ca. 50 personer i andre bedrifter som naturlig å se på muligheten for å starte egen virksomhet. Han har derfor opprettet denne nettsiden www.konstruksjon.com og endret navnet på enkeltforetaket som har eksistert i mange år til www.konstruksjon.com Tørset . Tørset jobber nå på NTNU.

Han kan tillegg til prosjektledelse og prosjektering innen spesielt stål også hjelpe andre med å utvikle sin virksomhet i forhold til rekruttering og teamutvikling innen fagområdene konstruksjonteknikk og fabrikasjon/bygging.

Kort oppsummert har Tørset erfaring med følgende:
– stål, piping og mekanisk i Aker Solutions, Kværner, Aibel og GE Oil&Gas Subsea

– fabrikasjon fra Aker Verdal og Vigor Kristansund
– brukonstruksjoner fra stål og hengebrukontoret, Vegdirektoratet

=64

Share This:

www.konstruksjon.com

driver med konsulenttjenester innen konstruksjonsteknikk på tvers av bransjer. Det er spesielt stålkonstruksjoner vi er gode på men kan også løse enklere oppdrag i andre materialer (betong/stål/aluminium/geoteknikk/dynamikk).

Vi bidrar også gjerne med utvikling og gjennomføring av dine prosjekter.

Kapasiteten i øyeblikket begrenset til mindre oppdrag knyttet til konstruksjon og design av konstruksjoner i stål, betong og tre i tillegg til prosjektledelse og teamutvikling.

Vi er autorisert i bruk av SPGR (Systematisere Person-Gruppe Relasjonen, www.SPGR.no). Jeg bruker SPGR som et verktøy i undervisninga på NTNU for bevisstgjøring av betydningen av samhandling og for kunne bli enda bedre til å utvikle team i forhold til muligheter og behov.

 

=58

Share This:

JØABRUA EN OPPGAVE FOR STUDENTENE?

Jomar Tørset tenker at Jøabrua kan være en oppgave for studentene enten det er bacheloroppgave, masteroppgave eller teamoppgave i Ingeniørfaglig systemtenkning.

Adressa2702Joabrua

Fra klipp ukeadressa 27.02.2016

 

=64

Share This:

Byutviklingsprosjekter i Ingeniørfaglig systemtenkning 2016

Bildet under viser forslaget til studentene for Trondheim havn.

TrondheimHavn

Link til plan kollektivtrafikk Trondheim

Endel av studentene fikk i 2016 i oppgave finne løsninger i forhold til kollektivtrafikk og miljø. Noen stikkord i forhold til dette kom i adressa 7. mars 2016

Adressa0303

Link til artikkel i adresseavisen

Noen flere detaljer er gitt her

Link til adresseavisen.
Debatt i avisa rundt løsninger med innspill fra alle var noe vi tenkte på når vi fikk adressa på besøk.

Trafikk på havna

=70

Share This:

Boliger på sjøen i bynære strøk Ingeniørfaglig systemtenkning 2016

Det er behov for boliger i bynære strøk der det er god infrastruktur og kort vei til jobb/skole. 3 grupper fikk i oppgave i Ingeniørfaglig systemtenkning å se på 3 konkrete problemstillinger og målgrupper.

BoligerPåSjoen

Studentplakater

Her er det flere som tenker i samme retning

Denne løsningen ligner veldig på “vår” kuleløsning…

Rapport Børsa panorama

By på sjøen

Nye strender….

Smarte byer – nettverk

=70

Share This:

Mulig masteroppgave – nettverksbuebrua

Vi planlegger å se på nettverksbuebruas styrker og svakheter i forhold til byggemetoder som alle er forskjellig for disse bruene og oppførsel i ferdigtilstand. Studentene må da se på alt fra samvirke mellom stål og betong til dynamisk oppførsel av nettverksbuen. Hva er det som er så bra med denne brua i forhold til dynamikk? Det må bl.a.  ses på at man unngår trykk i alle staver for alle lasttilfeller. Vindanalyser og er også et aktuelt tema.

5 aktuelle bruer å sammenligne er:

1. 14-3117 Brandangersundbrua med hovedspenn 220 meter

Foto Magne Gausen (Statens vegvesen)
2. Åsnes bru settes på plass (video)
Åsnes bru 111 meter (rapport)
3.


Bøkfjordbrua med hovedspenn på 120 meter
4. Forra bru under bygging med spenn på 75 meter
Byggemetode Forra bru er spesiell
Forra bru før den nye buen kom

IMG_1750

5. Nettverksbue over Driva, Sunndalsøra under ferdigstillelse (ref. bilder Jomar Tørset).
IMG_1732

IMG_1740

IMG_1741

=58

Share This:

Bru over Trondheimsfjorden til 6 milliarder?

Olav Ellevset og Olbert Aasan i Rissa Utvikling AS var med når studentene presenterte sin løsning i forbindelse med arbeidet som studentene har gjort på brua i Ingeniørfaglig systemtenkning. Jomar Tørset som er veileder i faget er veldig fornøyd med hva studentene har fått til og vil bruke det studentene har gjort her til å finne nye vinklinger som studentene skal prøve seg på. Olav Ellevset antyder at 5-6 milliarder, dvs. mer enn halvering av prisen som studentene og Reinertsen har kommet fram til må til for å få til en utbygging.

Det er ikke så rart at prisene lignet på Reinertsen sine priser da studentene har funnet tall på nettet fra Reinertsen som de har brukt som utgangspunkt. Utover det synes studentene selv at de har funnet mange smarte løsninger. Dette er ikke kvalitetssikret på noen måte men studentene har lært mye og pekt på mange detaljer som studentene på NTNU med basis i sine kunnskaper og kreativitet kan jobbe videre med.

Olbert Aasan sier nå at bruselskapet er etablert og at konstituert styremøte er 29.06.

Fosna folket: Byggestart om 2 år ?
Fosen Innovasjon AS
Link til artikkel i adresseavisen

Blir navnet Fosenbrua?

Studentplakat

Det er aktuelt å jobbe videre med denne type problemstillinger neste år.

=69

Share This: