Definisjon Industri 4.0

Link til beskrivelse av Industri 4.0

=14

Share This:

Regionale forskningsfond Midt-Norge

Link til informasjon om forskningsfond

=14

Share This:

Klimautfordringer

Utfordringer i forbindelse med endring i klima

=13

Share This:

Hva er barriere?

Last ned Barrierenotatet 2017 her: https://lnkd.in/gQARWh3

=11

Share This:

The future of construction?

From university of Stuttgard

=14

Share This:

Betydningen for lokalt eierskap

http://www.adressa.no/meninger/2017/04/01/Tr%C3%B8bbel-n%C3%A5r-eierskapet-glipper-14535307.ece

=15

Share This:

En ide med behov for forskning

=16

Share This:

Investering “Fornybar AS”

Deloites rapport har vært hemmelig en stund

=19

Share This:

Forskningstrategi for NTNU – Fakultetet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT)

Forskningstrategi for – Fakultetet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT)

=28

Share This:

Global oppvarming endrer vannkvaliteten i fiskevann(?)

Kontaktpersoner for fiskarlaget. Primært Leder: Joachim Sundi

Gangåsvatnet Fiskelag hevder å se flere tegn og en uheldig utvikling med tanke på tilgroing og fiskens dårligere kondisjon. Fiskelaget undrer om noe av dette kan skyldes global oppvarming, eller forsterkes av global oppvarming.

Gangåsvatnet ble regulert og kraftstasjonen var i drift fra 1908 av Salvesen & Thams. Salvesen & Thamsvar tidligere (var) en del av Orkla konsernet. Salvesen & Thams er i dag et eget uavhengig selskap men jobber fortsatt i det samme segmentet. Rettighetene til Gangåsvatnet er nå solgt til firmaet Bekk & Strøm.

Gangåsvatnethar en reguleringshøyde på 2.3 meter. Vannforsyning fra Våvatnet til Orkdal kommune påvirker vannstanden. Våvatnet renner ut i Gagnåsvatnet og har en reguleringshøyde på 5.7 meter  (dette etter opplysning fra Arve Slørdal i Salvesen & Thams).

Et tapperegime med relativt stor senking av vatnet i den sårbare vekstsesongen og i reproduksjonstida, vil sannsynligvis forsterke en negativ utvikling av vannkvaliteten.

Fiskarlaget ønsker å se på  muligheter til å bedre vannkvaliteten igjennom mer optimalisering av vannkvalitet fremfor kraftproduksjon. Kanskje koster det heller ikke så mye? Det er det grunn til å se på mener fiskarlaget. Kanskje er det også behov for å lage et mer fremtidsrettet regelverk rundt dette – spesielt siden rammebetingelsene for økosystemet har endret seg grunnet høyere gjennomsnittstemperatur igjennom året.

Stikkord i kombinasjon med global oppvarming er bl.a.:

  • Vannføring om vinteren
  • Tapping av vann for kraftforsyning på dypt vann kontra grunt vann
  • Tapping om sommeren og erosjon – endring av konsistens på sedimenter under vannet
  • Tapping om sommeren og tørking av undervannssedimenter som flyter opp/blir med til overflaten når vannstanden stiger og vatnet fylles igjen.
  • Gårdsdrift og avrenning rundt vannet.
  • Spillvann og kloakk fra husholdninger

Se Gangåsvatnet Fiskelag (www.gangaasvatnet.no)  for mer informasjon.

Erik Høy i Thelma biotel. Skriver følgende om prosjektet:
Hei, dette ser spennende ut. Det er denne typen og tilgrensende problemstillinger vi selger mest utstyr til.
Avhengig av hva som blir produktet studentene skal komme fram til så kan de kanskje ta en prat med Jan Davidsen på NTNU Vitenskapsmuseet eller Henning Urke på INAQ for å få litt førstehåndserfaring og kunnskap om den typen studier. Det med vannføring/kraftkjøring og design for dammer, vanninntak, tuneller, turbiner osv er store spørsmål der det er kontinuerlig behov for mer kunnskap for å minimere miljøpåvirkninga av inngrepene.

 

=39

Share This:

Bruk av havrommet – en ny dimensjon

havrom

http://www.tu.no/artikler/norsk-selskap-bak-verdens-forste-autonome-skip-til-kommersiell-drift/363811

Autonome skip

Research&innovation i EU

=37

Share This:

Stål som bæresystem i bygninger

Aktuelle problemstillinger å se på i forbindelse med masteroppgaver kan være:

  • Bæresystemer, fagverk, rammeverk, skiver, stress-skin
  • Produksjonsmetoder
  • Profilvalg
  • Knutepunktsdetaljer
  • Dynamiske laster (jordskjelv, mennesker i bevegelse, maskiner)
  • Strengere regler for kontroll, godkjenning og utførelse gir mer omfattende kontroll av bl.a. sveiser. Gjør det mer lønnsomt å lage gode knutepunktsdetaljer.
  • Valg av sveis kontra bolter.
  • Hva er praksis i forhold til design. Sjekk med Skanska stålfabrikken, Øysand Stål og Trondheim stål
  • Verkstedene liker RHS-er.
  • Riktig stivhet i knutepunktene i globalmodellen gir riktige krefter.  Velger ofte en modell som er for stiv i knutepunktene (for store krefter på moment) for å sikre at sikkerheten er god nok der. Noen bruker kanskje 2 forenklede modeller?
  • Transport av lyd gjennom konstruksjonen
  • Se på muligheter –  programvare Edr Medeso
  • Brann og bruk av Usfos
  • Spenningskonsentrasjonsfaktorer (SCF’s)
  • Oversikt over lasttilfeller og dimensjoneringsprinsipper
  • Labforsøk/testing

________________________________________________________________________

=44

Share This:

Vibrasjoner og strukturdesign

Dette er en aktuell problemstilling for masteroppgave:

Interessant tema i den sammenhengen som bør ses nærmere på (vet ikke om det finnes lenger?):
Design for marint miljø 2

Innhold

Dynamisk likevekt, egenfrekvenser, demping og beregning av dynamisk lastfaktor; dynamiske egenskaper for (marine) konstruksjoner; beregning av tvungen respons fra harmonisk last, generell lasthistorie og kortvarige laster; egenfrekvenser for liner, bjelker og plater; modellering og analyse av marine konstruksjoner. Grunnleggende teori for knekking av søyler og fagverk; bruk av regelverk for dimensjonering mot knekking. SN kurver. Levetidsberegninger. Anvendelse av FEM for analyse av marine konstruksjoner.

Læringsutbytte

Etter å ha tatt dette emnet, skal studenten ha en grunnleggende forståelse for dynamikk, knekking og utmatting for å kunne analysere og dimensjonere marine konstruksjoner, herunder fast og flytende plattformer og skip, samt utstyr plassert på og i tilknytning til marine konstruksjoner.

___________________________________________________________________________

Noe bakgrunn for temaet kan finnes på:

http://www.stalguiden.com/NFStemakveld17.htm

=59

Share This:

Effekt av miljølaster og stabilitetsproblematikk

 

Kværner Jacket Technology har endel programvare som kan testes ut i samarbeid med med.

 

=53

Share This:

Droner som kjøretøy og transportmiddel er under stadig utvikling

Hva om droner kan brukes som kjøretøy og  transportmiddel for vanlige folk? Hvor mye er det som mangler for at flyvende objekter kan redusere en del ulemper i forhold til geografi og klimautfordringer som Norge har i lokaltrafikken?

Bilde drone

http://www.dn.no/magasinet/2014/09/19/2050/Teknologi/dronekursen

Teknologien droner der og kan komme til å komme fort i forhold til å kunne transportere mennesker effektivt. Hvordan kan denne teknologien får samfunnet til å se ut hvis vi ikke trenger veier? I forbindelse med bygging både til lands og til havs kunne mer kunnskap om denne teknologien gjøre byggeprosjekter mer effektive.

http://adressa.alda.no/bestillpluss?1&artRefId=13100179&aviskode=ADR&targetUrl=http%253A%252F%252Fwww.adressa.no%252F%253Fservice%253DpaywallRedirect%2526articleUrl%253Dhttp%253A%252F%252Fwww.adressa.no%252Fpluss%252Fmeninger%252Farticle13100179.ece

http://www.aftenposten.no/norge/Henning-ville-fly-seg-selv-pa-en-drone—men-n-ting-stod-i-veien-600820b.html

http://www.digi.no/artikler/na-er-tiden-til-a-tenke-nytt-ikke-kvele-det-ukjente-gjennom-gammeldags-regulering/320097

Innslag fra BBC:
http://www.bbc.com/news/technology-35250333

Verdensrekord i droneløft:
http://www.dagbladet.no/2015/10/14/nyheter/drone/verdensrekord/uio/informatikk/41496039/

Drone for å bli kjent med havet:
http://www.dagbladet.no/2015/10/28/nyheter/christine_spiten/blueye_robotics/drone/undervannsdrone/41676492/

Drone utdanning:
https://uit.no/utdanning/program?p_document_id=446019

Amasone vil levere pakker på døra med droner:
http://www.tu.no/artikler/amazon-vil-levere-pakker-pa-dora-med-droner/233297

Bruk av droner fører til at man må ha parkeringsplasser for droner
https://www.wired.com/2016/08/time-fancy-apartments-offer-balconies-drone-landings/

Masteroppgave:
Masteroppgave perspektiv rundt bruk av droner

Nye regler for bruk av droner:
http://www.tu.no/artikler/nye-regler-kan-stoppe-droneflyvning/223336

Droner bygger bru

http://www.tu.no/industri/2015/09/21/her-bygger-dronene-ei-bru-som-kan-holde-oppe-mennesker?utm_source=newsletter-2015-09-22&utm_medium=email&utm_campaign=newsletter

http:http://www.tu.no/artikler/forskning-skal-lande-flydroner-uten-rullebane-ved-a-lose-ligninger/358330#cxrecs_s

=52

Share This:

Danning ikke bare ut-danning

Bevissthet rundt betydningen av samhandling som en del av dannelsesprosessen på bachelor byggstudiet

Med bruk av SPGR som verktøy.

Samfunnet er i endring. Måten vi gjør ting på nå er nødvendigvis ikke det samme som det vi gjør i morgen. Hva skal vi tenke på for å tilpasse hos den tiden som kommer samtidig som at vi vet å ta vare på de erfaringer og tradisjon vi kommer fra? Det er mer viktig enn noen gang å fokusere på den basen vi handler ut fra og det handler ikke bare om hva man tradisjonelt har lært igjennom utdanning. Man snakker ikke bare om utdanning men har mer fokus på danning (bildning på svensk kommer fra bildung, tysk et ord som også brukes på engelsk) .

Med basis i dette kom NOKUT  i 2010 fram til følgende visjon for ingeniørstudiet:

Som ingeniør får du benyttet både dine analytiske og kreative evner til å løse samfunnsnyttige teknologiske problemstillinger. Du må arbeide innovativt, strukturert og målrettet. Du må ha gode evner både til nytenkning og til å analysere, generere løsninger, vurdere, beslutte, gjennomføre og rapportere altså være en god entreprenør. Ved siden av realfag og teknologiske fag er dine språklige ferdigheter viktige, både skriftlig og muntlig, norsk så vel som fremmedspråk. Systemer som samhandler er et viktig trekk i et moderne samfunn. Du må derfor være god til å arbeide selvstendig og til å arbeide i team både med ingeniører fra egen og andre fagretninger, fagpersoner fra andre profesjoner og i tverrfaglige team. Som ingeniør jobber du med mennesker, er etisk ansvarlig og miljøbevisst og har stor påvirkning på samfunnet!

Med dette som bakteppe ble Dannelsesutvalget etablert i 2009 satt for å se på dette med danning og hvordan dette skal implementeres i utdanningen. Svaret ble faget “Ingeniørfaglig systemtenkning“.

For ingeniørstudiet ble faget “Ingeniørfaglig systemtenkning” etablert og kjørt for ingeniører på bachelornivå for første gang ifjor (2015).  Jomar Tørset har i 2016 for første gang undervist i faget Ingeniørfaglig systemtenkning på avdeling for Bygg og Miljø, bachelorutdanning, NTNU .

Jomar Tørset har med egne ord og basert på erfaring fra en lang yrkeskarriere, og etter å ha undervist i faget i ett år, og tatt faget Høyskolepedagogikk formulert om denne visjonen til å være følgende:

Bakgrunnen for det faget er å dreie utdanningen mer i en retning og danne de menneskene og ingeniørene samfunnet trenger. Det er konkludert med at det kreves at ingeniørene er mer tilpasningsdyktig i forhold til å takle uforutsigbare situasjoner og i tillegg kunne gjøre jobben i forskjellige stadier av et prosjekt i samarbeid med personer som har forskjellig bakgrunn uten at det går utover det som kreves av effektivitet og innovasjonsevne.”

Det er konkludert med at det trengs mer fokus på dannelse enn formalkunnskap. Ref. NOKUT 2008 og Dannelsesutvalget 2009.

Formalkrav:

Å gjøre en god teknisk prestasjon teller 50%. Beskrivelse og refleksjon over prosessen 50%. Den enkelte student må bidra minst 80 % av gjennomsnittet i gruppa, basert på evaluering fra de andre. Det skal i tillegg lages en artikkel og plakat som beskriver deres tekniske arbeid og konklusjoner. Gruppens arbeid skal også presenteres.

Hver gruppe består av 4 personer og det forventes at det legges ned en innsats på ca. 250 timer på faget. Det lages 2 rapporter. 1 teknisk rapport som kan brukes til publisering og 1 prosessrapport som er mer personlig der informasjonen holdes internt i gruppa.

Det har vært ukentlige innleveringer men blir vurdert teknisk sett kun på sluttresultatet. Det forventes ca. 50 sider på teknisk rapport og 50 sider på prosessrapport (tilsammen 100 sider).

Vi lærer studentene:

  1. Å kjenne igjen situasjoner. Hva skal studentene gjøre når? Studentene gis en teoretisk base i forhold faser i et prosjekt som i prinsippet kan knyttes til Barrows&Tamblyn «Problem Based Learning» (PBL). Studentene må hver uke levere en teknisk delrapport som følger med henvisning til å følge fasene i PBL.
  2. Å tilpasse sin egen og andres opptreden igjennom forståelse av relasjonen til de andre i gruppa. SPGR er et verktøy som måler hvordan relasjonen mellom medlemmene i en gruppe er ved et gitt tidspunkt. Den sier ikke direkte hvilke personlige egenskaper studentene har men hvordan studentene vurderer sin egen og de andres opptreden i gruppa. SPGR gir en situasjonsbeskrivelse og et språk som gjør det mulig å forstå hva det er som skjer i gruppa.
  3. Gi studentene en basis i forhold til å kunne planlegge prosjektarbeid i forhold til hva som skal løses (tydelig/utydelig, lett/vanskelig, forutsigbart/uforutsigbart) og hvem som er med i gruppa (trent/utrent, kompetent/ikke kompetent, strukturert, ustrukturert, motivert, ikke motivert).

Igjennom en slik prosess har studentene lært å sette ord på mye som har med samhandling å gjøre og i tillegg gjøre noe med det. Studentene har også fått et felles språk på samhandling som gjør at de er i stand til å kunne diskutere det. De kjenner også SPGR og har mulighet til å ta dette i bruk for å få full oversikt over hvordan samarbeidet i ei gruppe fungerer.  Studentene har fått kjent på kroppen at gruppedynamikk/prosesser ikke følger noen bestemt mønster som for eksempel Tuchman’s teori.

INTERNATIONAL RESEARCH SYMPOSIUM ON PROBLEM-BASED LEARNING

=64

Share This:

Vindpark på Gråkallen Trondheim

Vindparker blir plassert langs med kysten på vindutsatte steder. Det medfører lange strekninger med tilførsellinjer med lang vei til eksisterende infrastruktur. I Ingeniørfaglig systemtenkning fikk en gruppe i oppgave å se på hvordan dette blir seende ut hvis vi plasserte vindparken på Gråkallen.  Hvor mye sparer samfunnet på å plassere møllene der strømmen trengs og infrastruktur finnes?

Vindforholdene på Gråkallen er nesten like god som vindforholdene på Fosen.

Er alle enige om at dette er en skam for omgivelsene eller er det majestetiske konstruksjoner?

VindparkGraakallen

Plakat vindpark på Gråkallen

Plassering av vindpark

VindparkPlassering

Link

Strømnettet må kobles til eksisterende strømnett

StrømnettTrondheim

Link

VindparkFraByen2

Link

VindparkSettFraSør

Link

Rapport

Aktuelle tema:

=72

Share This:

Ny standard for bil-deponi?

HVORDAN BIL-DEPONI TAR VARE PÅ BILENE SOM RESURS PÅVIRKER MILJØSERTIFIKATET TIL BYGNINGER

Sett opp mot bacheloroppgaven til Stokvik/Kulsetåsmetodikken bør stålbransjen være opptatt av hvor stålet kommer fra og måten det har blitt behandlet på i forhold til miljøet. Noe av stålet kommer fra bil-deponi. Blant annet blir mye av stålet i Norge som bil-deponi presser sammen tatt til Mo i Rana og blir til bl.a. spiker.

Stålbransjen må selv argumentere for miljøfordelene med å bruke stål. Dette er et område som er i utvikling og hvordan de standardene på miljøsertifikat gjøres er under utforming nå. Jomar Tørset, veileder i faget har en følelse av at stål som resirkuleres nesten 100 % kan være ganske miljøvennlig.

2 grupper i Ingeniørfaglig systemtenkning fikk i oppgave å se på hvordan rive et anlegg der ulykken har vært ute. Den andre fikk i oppgave å se på hva slags regelverk som finnes og gjøre en anbefaling i forhold eventuelle endringer i forhold til de standarder som finnes.

Historien om hva som skjedde på Øysand oppsummeres av gruppen slik:

Bil-deponi-Riving

Link til tekstutklipp

Gruppene peker på flere ting som hente som peker på forbedringspotensiale.

Bil-deponiDesign

Link til plakat

=66

Share This:

Thelma Biotel finner vannlekkasjer

THELMA BIOTEL TEKNOLOGI FINNER LEKKASJE I VANN OG AVLØPSSYSTEMER?

Ved hjelp av teknologi fra Thelma Biotel skal det bli lettere og mer effektivt å overvåke og sjekke status med dette systemet. Nye metoder vil utarbeides og videreutvikles for å tilrettelegge for en best mulig bruk av teknologien.

Det er bl.a. en liten temperaturforskjell i vannet der lekkasjer kommer inn. Tanken er at man ved hjelp av kapsler med sensorer fanger opp posisjon, temperatur og eventuelt andre egenskaper ved vannet i røret.

ThelmaBiotel

Rapport Thelma biotel

=68

Share This:

JØABRUA EN OPPGAVE FOR STUDENTENE?

Jomar Tørset tenker at Jøabrua kan være en oppgave for studentene enten det er bacheloroppgave, masteroppgave eller teamoppgave i Ingeniørfaglig systemtenkning.

Adressa2702Joabrua

Fra klipp ukeadressa 27.02.2016

 

=65

Share This:

Byutviklingsprosjekter i Ingeniørfaglig systemtenkning 2016

Bildet under viser forslaget til studentene for Trondheim havn.

TrondheimHavn

Link til plan kollektivtrafikk Trondheim

Endel av studentene fikk i 2016 i oppgave finne løsninger i forhold til kollektivtrafikk og miljø. Noen stikkord i forhold til dette kom i adressa 7. mars 2016

Adressa0303

Link til artikkel i adresseavisen

Noen flere detaljer er gitt her

Link til adresseavisen.
Debatt i avisa rundt løsninger med innspill fra alle var noe vi tenkte på når vi fikk adressa på besøk.

Trafikk på havna

=72

Share This:

Boliger på sjøen i bynære strøk Ingeniørfaglig systemtenkning 2016

Det er behov for boliger i bynære strøk der det er god infrastruktur og kort vei til jobb/skole. 3 grupper fikk i oppgave i Ingeniørfaglig systemtenkning å se på 3 konkrete problemstillinger og målgrupper.

BoligerPåSjoen

Studentplakater

Her er det flere som tenker i samme retning

Denne løsningen ligner veldig på “vår” kuleløsning…

Rapport Børsa panorama

By på sjøen

Nye strender….

Smarte byer – nettverk

=72

Share This:

Mulig masteroppgave – nettverksbuebrua

Vi planlegger å se på nettverksbuebruas styrker og svakheter i forhold til byggemetoder som alle er forskjellig for disse bruene og oppførsel i ferdigtilstand. Studentene må da se på alt fra samvirke mellom stål og betong til dynamisk oppførsel av nettverksbuen. Hva er det som er så bra med denne brua i forhold til dynamikk? Det må bl.a.  ses på at man unngår trykk i alle staver for alle lasttilfeller. Vindanalyser og er også et aktuelt tema.

5 aktuelle bruer å sammenligne er:

1. 14-3117 Brandangersundbrua med hovedspenn 220 meter

Foto Magne Gausen (Statens vegvesen)
2. Åsnes bru settes på plass (video)
Åsnes bru 111 meter (rapport)
3.


Bøkfjordbrua med hovedspenn på 120 meter
4. Forra bru under bygging med spenn på 75 meter
Byggemetode Forra bru er spesiell
Forra bru før den nye buen kom

IMG_1750

5. Nettverksbue over Driva, Sunndalsøra under ferdigstillelse (ref. bilder Jomar Tørset).
IMG_1732

IMG_1740

IMG_1741

=59

Share This:

Bru over Trondheimsfjorden til 6 milliarder?

Olav Ellevset og Olbert Aasan i Rissa Utvikling AS var med når studentene presenterte sin løsning i forbindelse med arbeidet som studentene har gjort på brua i Ingeniørfaglig systemtenkning. Jomar Tørset som er veileder i faget er veldig fornøyd med hva studentene har fått til og vil bruke det studentene har gjort her til å finne nye vinklinger som studentene skal prøve seg på. Olav Ellevset antyder at 5-6 milliarder, dvs. mer enn halvering av prisen som studentene og Reinertsen har kommet fram til må til for å få til en utbygging.

Det er ikke så rart at prisene lignet på Reinertsen sine priser da studentene har funnet tall på nettet fra Reinertsen som de har brukt som utgangspunkt. Utover det synes studentene selv at de har funnet mange smarte løsninger. Dette er ikke kvalitetssikret på noen måte men studentene har lært mye og pekt på mange detaljer som studentene på NTNU med basis i sine kunnskaper og kreativitet kan jobbe videre med.

Olbert Aasan sier nå at bruselskapet er etablert og at konstituert styremøte er 29.06.

Fosna folket: Byggestart om 2 år ?
Fosen Innovasjon AS
Link til artikkel i adresseavisen

Blir navnet Fosenbrua?

Studentplakat

Det er aktuelt å jobbe videre med denne type problemstillinger neste år.

=71

Share This:

Stokvik/Kulsetåsmetodikken gjør det lettere for Veidekke Entrepenør (og bransjen?)

Eskil Kulsetås og Tom Birger Stokvik gjorde en fantastisk jobb da de skrev bacheloroppgave for Veidekke. Veidekke vil bruke deres oppgave internt og oppgaven vil være til stor hjelp da den grundige jobben de har gjort gjør det lettere å lage et miljøregnskap for prosjektene likeverdig og mer riktig. Veidekke kan følge framgangsmåten som Stokvik/Kulsetås har utviklet. De har brukt klimagassregnskap.no som er utviklet av Statsbygg.

Jomar Tørset har vært intern veileder men det er Sigbjorn Faanes, prosjektleder på Moholt Studentby som har vært ekstern veileder og som har gitt faglige innspill.

I rapporten kommer massivttre fordelaktig ut i forhold til kombinasjonen betong/stål. Jomar Tørset stiller følgende spørsmål siden stål gjenbrukes: Er det mer lønnsomt å bruke mer stål hvis man skal hensyn til miljøet? For å få fram fordelen med stål må 100% gjenbruk når bygget rives inn i miljøregnskapet. Det forutsettes selvsagt at man da bruker “gammelt” stål og ikke nytt stål. Kanskje blir det mer lønnsomt å drive bilopphuggeri framover?

Link til stikkord miljøregnskap

Link til rapport

Link til presentasjon Statsbygg EPD Norge

=63

Share This:

Taubane på Svalbard mulig Studentoppgave?

p>Per Berntsen studieprogramleder på Tradisjonelt bygghåndverk og teknisk bygningsvern kom opp med ideen om at studentene som en del av faget ingeniørfaglig systemtenkning skulle se på å ta vare på taubanen på Svalbard. Taubanen er fredet.

For å videre med dette må man opp til Svalbard sommers tid. Per tror at riksantikvaren vil kunne gi penger til et slikt prosjekt. Studentene har i Ingeniørfaglig systemtenkning har gått inn i problemstillingen så langt det lar seg gjøre i forhold til tilgang til informasjon.

De har sett på vedlikeholdsplaner, egenskaper til aktuelle tresorter, tilstandskontroll og sammenstillings-metoder sett i et historisk perspektiv.

Under er plakaten som studentene laget. Selve rapporten gir en god oversikt over hva problemstillingen går ut på. Ta kontakt med Tradisjonelt bygghåndverk og teknisk bygningsvern hvis det er interessant.

Studentplakat
Rapport
Siri Hoem, bukk nr. Taubane på Svalbard
Tradisjonelt bygghåndtverk
Populær blogg Tradisjonelt bygghåndtverk

=53

Share This:

TRONDHEIM HAVN PÅ ORKANGER STUDENTOPPGAVE

I forbindelse med faget Ingeniørfaglig systemtenkning Institutt for bygg og miljø, NTNU har studentene sett på mulighet for jernbane mellom Berkåk, Orkanger og Melhus og godsterminal på Orkanger.

KartJernbane

Jomar Tørset som er veileder i faget ble overrasket over hvor godt til rette det ligger for godsterminal på Orkanger. Se oversiktsbilde samt link til argumentasjon for trasevalg Orkanger

GodsterminalOrkanger2

Selve kaia tenker studentene kan være 2.5 kilometer lang og skal kunne ta imot 3 store godsskip samtidig.

KaiOrkanger

Studentene satte følgende visjon for prosjektet.

VisjonIde

Det var utfordrende å kunne klare stigningkravene for en moderne jernbane med slike hastighetshetskrav men studentene mener å ha kommet fram til en fornuftig løsning. Kartet under viser at det ligger godt til rette for godsterminal på Orkanger markert som grønt.

JernbaneOrkanger

Studentenes forslag medfører muligheter for 3 nye stopp for persontransport. Meldal Stasjon, Orkanger Stasjon og Eggkleiva Stasjon (midt i dagens Skaun Kommune). Grunnet krav til hastighet blir det mye tunneler.

TunnelLengder

Bildet over viser jernbanestrekninger. Gitt at man avgrenser prosjektet til Melhus – Orkanger så gir det en tunelllengde på ca. 21.5 km. Tunell + jernbane i tunell for Melhus – Orkanger viser en kostnad på ca. 1 milliard. Bruer, jernbane i dagsone samt annen infrastruktur kommer i tillegg. Det er ikke så mange kilometrene men koster endel.

Bildet under viser hvordan studentene kunne tenkt seg Meldal Stasjon. Hvis man krever stopp langs dagens E39 blir det lavere hastigheter. Da kan traseen bli som på denne linken. Se link til jernbaneplan her.

MeldalStasjon

Se link for vedtak Torgaard som godsterminal.? Er Torgård den beste løsningen?

Hovedoppgaven var å se på godstrafikk med persontrafikk som sekundært. Severin Brekkvassmo, Tone Bjerknes, Ivar Monsen og Olaf Roer så på selve Jernbanen mens Jonas G. Bjørklimark, Øivind Bergren, Øyvind Høiem Rabben og Robin Ramstad så på selve godsterminalen.

Har du kommentarer til saken? Kanskje tar vi utgangspunkt i dine innspill når neste års studenter får tildelt oppgaver i Ingeniørfaglig systemtenkning som et innspill til debatten….
God plass på Orkanger for plassering av Trondheim havn.

 

=61

Share This:

LUKKEDE BETONGANLEGG FOR MARINE HARVEST?

Alt avfallet som slippes ut i sjøen i forbindelse med oppdrett til havs sies å være et stort problem. Jomar Tørset satte derfor en gruppe i Ingeniørfaglig systemtenkning til å se på om det er mulig å flytte produksjonen på Marine Harvest på Frøya på land.

Marine Harvest er Norges største oppdrettsselskap

Anbefalingen til gruppa var lukkede system offshore. Det skrives nå om at Marine Harvest vurderer å satse på lukkede flytende anlegg i betong. Det finnes flere konkurrerende løsninger både i stål og betong.

Helgeland blad Marine Harvest lukket system

Marine Harvest prøver lukkede løsninger Innslag fra NRK.

Studentene fikk igjennom denne oppgaven sjansen til å bli kjent med bransjen og flere tenker at dette var så interessant at de kunne tenke seg å jobbe videre med dette etter studiene. Kanskje er det bare å sette i gang siden bransjen er i gang med planlegging allerede.

Studentene har satt seg godt inn i RAS-teknologien (Recirculating Aquacuture Systems).

Plakat gruppeoppgave

Dette må du vite om oppdrettsanlegg på land.

Aktuelle lenker:

Fishfarming Innovation lager lakseanlegg i betong

Lusefritt og rømningfritt laksebasseng i stål

Skip som oppdrettsanlegg

Flytende betongmerd

Marine Harvest – lukket anleggLevende mat til laksen – gamechanger

havbrukpaland

Politiet henlegger fordi “alle” bryter loven….

Marine harvest har satt ut smolt i lukkede merder

=65

Share This:

Last responsible moment

Organisasjoner som er god på samhandling kan korte ned byggetida og samtidig lære raskere og gjøre mindre feil.

Fred Fikse Forbord har i sin bacheloroppgave sett på effektivitet i byggebransjen og da spesielt leilighetsprosjekter.

Oppgaven fant han på Veidekkes nettside og har hatt Fredrik Svalestuen som ekstern veileder. Veidekkes gjennomføringsmodell heter Virtual Design & Construction.

Som en ser av figuren over legger Veidekke stor vekt på tidlig involvering i tillegg til at kommunikasjon selvsagt er viktig i hele gjennomføringsprosessen. Veidekke har gjort det bra og det er ingen tvil om at relasjonsbygging i prosjektene er en viktig grunn til det.

I bachelor oppgaven til Forbord har han intervjuet prosjektleder Gulbrekken i Veidekke. Det er det et par interessante utsagn som er verd å trekke frem:

  1. «Jo lengre tid man venter, jo mer kreativ er man også. Det er noe som kalles ”last responsible moment”, som er det ultimate tidspunktet for inkluderingen.»
  2. «Gullbrekken forteller at de jakter «waste», sløsing, i hindringsanalysene. Potensialet for å minske tapt tid er mye større enn potensialet for å bygge noe mer effektivt (30 % tapt tid versus maksimum 5 % raskere byggetid)»

Begge disse utsagnene viser hvor viktig kommunikasjon og samhandling er. Øysand stål er underleverandør til Veidekke. Bjørnar Berge, daglig leder i Øysand Stål, sier at det er i mange tilfeller er lettere å jobbe for Veidekke pga. av den tidlige involveringen og sammhandlingen underveis. Det gjøres mindre feil, man har mulighet til å planlegge jobben bedre og finne bedre løsninger. Det medfører også bedre resultat også for Øysand Stål.

Fred Fikse Forbord – Rapport

=58

Share This:

SE PÅ VINDMØLLER SAMMEN MED FORNYBAR FOR STRUKTURDESIGN

Det har over tid vært dialog med Olav Olsen rundt studentoppgaver innen temaet vind på vindmøller.

Det startet i utgangspunktet med en henvendelse fra fornybar på NTNU.

Noen overordnede forslag til oppgaver kan være:

  1. Effekt av flyter bevegelse på produksjonen: Her kan en standard Semi, som vel allerede er inkludert i Ashes benyttes. Her vil det være aktuelt å se på effekten av flyter bevegelse på produksjonen. Det kan være lurt å begynne med noen enkle tilfeller hvor man påfører en konstant tilt av platformen for å se når produksjonen minker. Videre vil det være naturlig å komme med noen indikative råd i forhold til tillatt tilt av flyter osv. Dette er relevant, men det bør også forsøkes å inkludere turbulentvind og derav dynamikk for flyteren. Noen typiske FLS caser, med bølger og vind kan brukes for et slikt studie.
  2. OO Star i Ashes: Modellering av OO Star i Ashes med påfølgende analyser. Her vil det være aktuelt med modal analyser samt full-koblede analyser med flyter og vindturbin inkludert. OO kan foreslå koeffisienter og elementer for representasjon av flyteren. Her kan vi også bidra med noen typiske verdier for overordnet sammenlikning. Dette kan være aktuelt. Vi planlegger å bygge en slik modell i løpet av sommeren, men dette henger på en ny versjon av Ashes, som vi forhåpentligvis får innen kort tid. Dersom denne versjonen blir ytterligere forsinket er det usikkert hva vi rekker inneværende år. Vi vil sannsynligvis også kunne bidra med noen tall for sammenlikning fra beregninger utført i andre programvarer.

Det er bare å ta kontakt dersom dere har behov for ytterligere informasjon.

Informasjon om programmet Ashes

Eksempel oppgave bunnfaste offshore vindmøller

 

=54

Share This:

Studentoppgaver SUGEANKERLØSNINGER

Forslag til innledende prosjektoppgave som forprosjekt til master.

1. Sette seg inn i fundamentyper. Peler, sugeanker, mudmat-løsninger. Gjøre seg noen tanker om hvorfor fundamentet til manifolden ser ut som den gjør.
2. Lage forenklede modeller av en manifold i USFOS og i Abaqus
3. Sette seg inn i operasjonslasttilfeller som skal virke sammen med temperaturutvidelseslastene og vridningen av ramma pga. av at grunnen ikke er helt i plan.

Her det flere aktuelle problemstillinger spesielt knyttet til INTERAKSJON mellom GEOTEKNIKK OG STÅL. Mer informasjon kommer.

Beskrivelse forslag til oppgaver på sugeanker

________________________________________________________________________

________________________________________________________________________

=56

Share This:

BRUK AV JORDVARME FOR ENEBOLIGER

Har kjørt en oppgave på se på potensiale i jordvarme. På bygg med kjellere jordvarmen isoleres ut.

Temperaturen i jorda er på +4 grader.

Ett par stikkord har vært

  • Det er funnet at noen gamle hus hadde kanaler under gulvet.
  • Noen indianere plasserte sine telt i forhold til hva så av magasinering av varme i bakken.
  • Leire har gode magasineringsegenskaper.

Link til plakat Jordvarme
Link til rapport

=49

Share This:

Bruk av Ferrx for tilstandskontroll av stålbruer og nye betongbruer

Ferrx sin teknologi har lenge vært brukt offshore spesielt for å ha kontroll med rustproblematikk. I faget Ingeniørfaglig systemtenkning fikk en gruppe i oppgave å se på bruken av denne teknologien på brukonstruksjoner.

Jomar Tørset, veileder i faget mente at dette er en teknologi som Veivesenet og Jernbaneverket burde ta i bruk.

Studentene har satt seg inn i problemstillingen på en flott måte. De kom til slutt fram til at det mest fornuftige er å teste ut teknologien på en eksisterende bru. De har sett på en liten jernbanbru på Svarlamoen i Trondheim (på bildet over) og vurdert den til å være et godt utgangspunkt for å teste ut teknologien.

Teknologien kan testes ut på eksisterende bruer men det hadde vært enda bedre om teknologien ble brukt på nye bruer. Da kan den også bli brukt på betongbruer da sensorene da kan festes til armeringen inne i betongen. Man har da en mulighet til å logge historikken i forhold krefter og spenningen i hele bruas levetid.

Stikkord:
– Utmatting, sprekkvekst og levetidsberegning av stålbruer
– Svekkelse i stålet grunnet rust

Rapport
Ferrx teknologisertifikat

100 bruer har slik monitorering i Japan

For videre arbeid har også avdelingen investert i utstyr for testing av stål.

P.A.Hilton Ltd Structures (HSD)

TestStaal3

=59

Share This:

Byprosjekter Ingeniørfaglig systemtenkning

  • Drone – mulighet for transport av folk og gods?
  • Hyperloop Trondheim – Oslo Er det en god ide?
  • SentrumBilfrittGruppe

    SentrumBilfritt

    Bilparkering foreslås å plasseres på øya (under ny stadion ala Bislett Oslo) og torvet. Tilkomst via tunnel fra ringveisystemet omtalt her.

    SentrumParkering

    SentrumSykkerveier

    Gruppa som jobbet med friidrettstadion ala Bislett gjorde en glimrende jobb i forhold til å klare å få plass til hele stadion med dagens plassering av løpebane. Gruppa som jobbet med Trondheim sentrum tenker at denne stadion kan ha parkeringsplasser under stadion i forbindelse med bilfritt Trondheim sentrum. Gruppa mener det trengs et slikt anlegg ikke bare for idrett men for kulturformål og næringsformål. Det kan også ses i sammenheng med Nidarøhallen som er vegg i vegg.

    Beskrivelse av anlegg
    Rapport Øya friidrettstadion
    Tankekart

    OyaGruppe

    Reglement løpebane Bislett i Oslo

    De vil bygge en stor Trondheim spektrum. Kunne studentenes Trondheim Stadion vært et bedre alternativ?

    Debattinnlegg om monsterhall på Øya

    Nye Trondheim spektrum sårbarhetsanalyse

    Den nye storhallen kan bety slutten på friidrettsbanen på Øya

    Storhall på Sluppen i stedet?

    Argumenter mot Storhallen på Øya

    Bybane gjennom nye NTNU (forslag fra SV.

    Diskusjon rundt storhall og bystyrevedtak

    Storhall på Nidarø er og blir en tabbe?

    Ny storhall på Nidarø

    Innlegg ny hall

    http://www.konstruksjon.com/manuel/gammel/systemtenkning/prezi-windows.exe

    =54

    Share This: