Bevisstgjøring av ingeniørens rolle i samfunnet igjennom PBL

Ingeniørfaglig systemtenkning skal gi studentene et startpunkt i forhold til bevisstgjøring av deres rolle i samfunnet

Som faglærer i faget Ingeniørfaglig systemtenkning er jeg stolt av studentenes arbeid og synes det er viktig å bruke dette materialet. Vi har nå ca. 50 000 timer med studentarbeid liggende. Dette er produsert av tohundre studenter over 2 år.

For at studentene skal se sin rolle må de settes inn i en sammenheng som har betydning og som andre er interessert i. Det føler jeg at vi er på vei til å lykkes med igjennom å ha egne prosjekter som vi bygger på fra år til år.

Studenten får tilgang til informasjon til prosjektet som faglærer har klart å samle sammen og som han mener er relevant for problemstillingen.

Studenten oppfordres til også til å bidra til å utvide faglærer og instituttets kontaktnettverk til videre bruk for utvikling av prosjektet og generelt slik at vi framover blir enda mer delaktig i det som skjer rundt oss igjennom dette faget.

Dette er starten på arbeidslivet og studentene faglærer forsøker å bevisstgjøre studentene på  hva er det som forventes av dem.

Ett eksempel er «Marinebyen i Trondheimsfjorden»

«Marinebyen i Trondheimsfjorden» er en gruppe av prosjekter som inngår i faget Ingeniørfaglig systemtenkning. Ideen med denne byen bygger videre på en oppgave som gruppe fikk i 2016 med å bygge bru over Trondheimsfjorden. Prosjektene i «Marinbyen i Trondheimsfjorden» har blant annet til hensikt å bidra til at det blir bygd bru til Fosen der befolkningen har gått nes 6-7 prosent siden 60 tallet i motsetning til Askøy og Sotra som har fått bru og som igjennom det har vokst med 60 prosent. Klart disse prosjektene er viktig for Fosen.

Hvor langt har vi kommet?

Faget er fortsatt i oppstartsfasen og ikke alle prosjektoppgaver hadde kommet så langt at de var satt inn i et system for at samhandling på tvers av grupper. Mange av gruppene har likevel hatt eksterne og forholde seg til ellers så har gruppene måtte finne eksterne som kunne bidra til problemstillingene selv.

De fleste av 2017 oppgavene bygger videre på oppgavene fra 2016 også etter innspill fra eksterne i året som har gått. Faglærer har ikke fått mange tilbakemeldinger men er glad for de han har fått.

Viktige problemstillinger vi har jobbet med er «Monsterhall på Øya», «Ringveissystem rundt Trondheim i et system som gjør at folk kommer fort fram». Et «transportsystem for gods som er knyttet til den planlagte Torgaard godsterminal».

Rettigheter

Rapportene er studentenes eiendom. Det er derfor viktig at det skriver skikkelige avtaler rundt hvordan denne rapporten skal brukes. Det har ikke vært gjort godt nok for 2016 og 2017. Det gjenstår også å få på plass en plattform som gjør at vi får presentert disse prosjektene skikkelig i forhold ekstern dialog og som lager en enda mer trygg ramme rundt gjennomføringen.

Faglærer har faste ukentlige veiledningstimer der det forsøkes å få til et samspill rundt utvikling av problemstillingene i tillegg til diskusjon rundt prosjektgjennomføringsprosessen.

Faglærer har i år deltatt på konferanse i Colombia og skrevet paper og hold foredrag om erfaringene fra gjennomføringen i faget og problembasert læring (PBL). Med basis i diskusjon med andre som jobber med dette over hele verden står det klart for meg at styrken for gjennomføringen gjort så langt i faget har vært de samfunnsaktuelle problemstillinger som studentene har jobbet med.

Faglærer bidrar i gjennom å følge med hva som rører seg rundt oss med utgangspunkt i egne erfaringer bl.a. fra næringslivet samt å diskutere med folk rundt seg.  Det har blitt satt sammen prosjekter for alle studentene.

Studentgruppene er så langt deg lar seg gjøre satt sammen med personer som består alle de 4 linjene på bygg-studiet men faglærer kjenner ikke studentene så hvordan sammensetningen er utover det blir tilfeldig. Denne diskusjonen av problemstillingen er noe som foregår hele tiden. Faglærer er alltid på jakt etter perspektiver som kan gjøre disse prosjektene best mulig.

Det som skrives rundt gjennomføringen og prosessene rundt er faglærers eiendom. Selv om faglærer og eksterne også bidrar så forblir rapportene studentenes eiendom.

Prosjektrapportene vil for mange være en god referanse

Ett eksempel er Gangåsvatnet fiskarlag. Gangåsvatnet fiskarlag har delt ut oppgaven til alle i fiskarlaget og studentene hadde en presentasjon på deres årsmøte. Jeg var også tilstede der. De har sendt oppgaven videre til andre for videre diskusjon i forhold til hva de skal gjøre. Det er ment at dette ikke skal være noen tulleprosjekt og at det forsøkes å få satt sammen arbeidet som studentene gjør til noe virkelig. Vi har blitt enig tittel for neste års oppgave med Gangåsvatnet.

Siden dette er komplekse problemstillinger kan det ikke forventes at de alltid skal finne absolutte løsninger i alle tilfeller men de klarer på peke på flere alternativer og få beskrevet hva problemet går ut på.

NTNU må ikke få leve sitt eget liv men være en del av samfunnet

Det handler om for meg i første omgang er hvordan jeg får formidlet informasjon til neste års studenter om hva vi har gjort slik at vi kommer videre utfra det startpunktet. Det skjer i samarbeid med aktuelle personer som har noe med disse problemstillingene å gjøre og som kan bidra til å refleksjon rundt retning i forhold til gjennomføringen av deres prosjekt.

Studentene har en tendens til å tenke at de ikke kan nok og/eller hatt nok tid til å gjøre en jobb som verd noe for samfunnet. Noen tenker også at de kan ha sagt noe som andre synes er tullete. Det er viktig at nå må studentene gjøre noe og de må kunne stå for det de gjør. Arbeidet og problemstillingen kan være urealistisk eller at det finnes andre alternativer som andre synes er bedre. Det kan tenkes at studentene også tenker at det er andre som har motargumenter og vet bedre enn dem.

Som faglærer så tenker jeg at det er mye vanetenkning der ute og at studenter som blir satt til å se på problemstillinger der vet lite om ofte kommer med løsninger som har elementer ved seg som gir ahaopplevelser der ute. Det er viktig del i faget å få dem til å bruke sine evner, kunnskaper og intuisjon til komme fram til en løsning som de selv tror er riktig men også hvilke usikkerheter/mangler de føler arbeidet de har gjort har.  Studentene må lære å beskrive hvilke usikkerheter som hviler med deres prosjekt. Selv om det er store usikkerheter så er det så langt studentene kom. Det har likevel en verdi for eksterne og kan danne et utgangspunkt som blir til noe større når man jobber med et over flere år.

“Group think” er generelt et stort problem mange steder det finnes det mange eksempler på. Siden studentene som regel har lite forhold til problemstillingene vil de forhåpentligvis tenke noe annerledes enn det som har vært gjort fra før. Det er styrken til studentene.

=13

Share This:

Viktigheten av virkelige og aktuelle prosjekter i PBL

Det vi har fått til av prosjektarbeid har vært en suksessfaktor for Ingeniørfaglig systemtenkning i 2017

Etter 2 år med faget Ingeniørfaglig systemtenkning ble i sommer oppsummert med presentasjon av paper på konferanse i sommer.

Etter å har vært i Colombia å sett hva som har blitt gjort andre steder i verden og noen steder der de har mye mer erfaring med PBL ser jeg at det største fortrinnet vi har på bygg studiet er våre ingeniørerfaringer og at vi har klart på få definere samfunnsrelaterte prosjekter for studentene. Dvs. utfordringer som har stor betydning for samfunnet rundt oss at blir løst og som i tillegg setter byggproblemstillinger inn i en sammenheng. Ellers virket det som at det var det god overenstemmelse mellom erfaringer gjort andre steder i verden rundt spesielt det med ikke topp score på evaluering fra studentene samt mye ønske om konkretisering og tydeliggjøring av leveransene. Siden problembaserte fag bør ha en åpen utgang kan ikke faglærer si så mye her med unntak av hvis man opplever at men beveger seg utenfor oppgaven. Det er opplagt at mye kan gjøres bedre men det er også et viktig poeng i å få studentene til å ta ansvar selv. De må kunne klare å skille mellom retningsinformasjon og absolutt informasjon og trenger trening i å disponere tid og å kunne klare å levere noe etter evne som er godt nok. Alle vet at ikke alle kan alt. Presentasjon holdt i Colombia er gitt under.

Link til presentasjon i Colombia

Det var flere som påpekte at de fikk lavere score fra studentene enn forventet. Det ble diskutert en del rundt det at prosjektene har jobbet med ender ut i ingenting . Ut fra diskusjonen i Colombia er det veldig vanlig for disse fagene med prosjekter som renner ut i sanden og at det skaper misnøye.  Fag med tradisjonell undervisning har ikke denne dimensjonen og forventning. Det er derfor der ikke en diskusjon og/eller problemstilling der. Det er derfor kanskje også uvant for utdanningsinstitusjonene å sette krav til seg selv rundt at prosjektene også skal ha et reelt teknisk innhold og som eksterne finner nyttig.

Generelt så er det også uvant for studenter å måtte definere og planlegge eget arbeid. Å jobbe sammen med andre i team der man kan ha forskjellige oppfatninger og motivasjon gjør det enda mer utfordrende – men det gjør det ikke desto mindre relevant i forhold til å forberede studentene til arbeidslivet og det å ta et samfunnsansvar i jo som ligger bben som ingeniør.


Prosjektene skal være definert slik at studentene blir interessant for studentene å sette seg inn i en sammenheng og løse et ingeniørmessig samfunnsoppdrag i et team. Disse prosjektene også ment for at studentene for å få studentene til å reflektere over samfunnsansvaret og ta styringen i en retning som samfunnet er tjent med. I det er viktig med trening i forhold til dialog med omgivelsene og at disse prosjektene er så nært opp mot virkelige prosjekter som mulig. Det er derfor ønskelig med en kunde der ute som etterspør noe fra studentene i disse prosjektene samtidig som det må være underliggende at prosjektene er samfunnsnyttige. Se bakgrunn for faget og danning lenger ned i innlegget.

Første året (2016) ble prosjektene ble alle prosjekter satt opp av meg som foreleser med det ble gjort forsøk på å finne kunder til disse prosjektene. Den gang var det ikke noen sammenheng mellom prosjektene . Studentene fikk engasjere seg i viktige samfunnsspørsmål. Noen syntes faktisk det var så interessant at de ønsker å jobbe videre med temaet de fikk igjennom videre studier. Det har spesielt vært tilfelle for prosjekter innen havbruk.

Det har vært og er ønskelig med innspill og synspunkt på disse temaene fra de som har interesse av det. Det gjelder selvsagt spesielt i perioden januar og februar. Jeg som veileder leter hele tiden etter personer som studentene skal kunne snakke med for å få disse prosjektene med relevante og jeg mener det gjør faget bedre. Dette da det ikke er mulig i prosjektperioden da alt er veldig intenst akkurat da.

For at bruken av studentenes arbeid i forhold til videre utvikling av disse prosjektene ikke skal bli et problem har prosjektrapportene blitt delt i  2.  en teknisk rapport som det skal kunne bygges videre på og en prosessrapport som forteller erfaringer fra prosjekt og teamarbeidet som ikke skulle vises til andre enn prosjektet selv. Hva studentene skriver her er også delvis tenkt brukt til forskning på utvikling av små team i relasjon til SPGR og læringsprosessen i faget.

Det har i 2017 kommet fram en problemstillinger rundt offentliggjøring av innholdet i disse rapportene og at de ikke kan brukes fritt uten at det er omforent med studentene. Det kan være at det videre må brukes mer tid på å være enda mer tydelig på hva som gjelder også ovenfor eksterne.

En kort teknisk presentasjon blir holdt i faget der Adresseavisen skrev om sentrumsbyprosjektene i fjor mens blant annet Fosnafolket skrev om flere av prosjektene knyttet til Trondheimsfjorden i år. Det har derfor blitt skrevet noe om prosjektene her som det kan refereres til.

Problemstillingen rundt ekstern interesse av hva vi driver med viser at vi er på riktig vei. Det har likevel skapt noen utfordringer da studenter ikke har vært forberedt på dette. De stiller spørsmålstegn med om deres arbeid er godt nok og ønsker kanskje ikke denne oppmerksomheten rundt eget arbeid.


Å ha prosjekter som ikke er relevante og som blir lagt i en skuff og som ingen skal vite om vanskeliggjør utviklingen av faget. Jeg tror heller ikke at samfunnet er tjent med en slik løsning. Arbeid og ideer som studentene kommer med kan ha en stor verdi.  Ved å diskutere å bygge på hva studentene over år er jeg sikker på at resultatet over tid blir bedre og bedre. NTNU vil ha egne virkelige prosjekter på bachelornivå som faktisk er nyttig for de som skal fatte vedtak og gjennomføre disse prosjektene.

Ved å utvikle problemstillingene over tid vil studentene ha  et bedre utgangspunkt for et godt læringsutbytte år for år.


Powell har tatt ibruk studenters ideer på en mer systemantisk måte denne sommeren. Se link til innslag fra Adresseavisen.


Oppsummering 1. år

Det ble brukt en del tid på å konkretisere hva faget måtte inneholde med utgangspunkt i Dannelsesutvalgets konklusjon i forhold til hva samfunnet trenger. Kort oppsummert er det beskrevet i innlegget “Danning ikke bare ut-danning”.

Danning ikke bare ut-danning


Mer dypgang i hensikt og metode ble gjort 2. år

Videre ble etter diskusjon og samarbeid med Endre Sjøvold  på Institutt for industriell økonomi og Erik Jarl Holm skrevet et paper til konferansen i IPSPBL i Bogota, Colombia skrevet et paper som tvang oss til tenke igjennom ytterligere hva vi vil.  Paper og informasjon om konferansen finnes under her.


Deltagerbevis Author konferanse IRSPBL, Botata Colombia 3. – 5. juli 2016. Link til ISRPBL 2017 program. (Se Students Learning process I Tørset/Sjøvold/Holm)

IRSPBL 2017 paper JT ES EJH 090517


=7

Share This:

Refleksjon rundt utvikling av studier

http://www.adressa.no/pluss/okonomi/2017/08/07/Orkdalingen-har-doktorgrad-men-fortsetter-med-nettkurs-15102224.ece

=21

Share This:

Definisjon Industri 4.0

Link til beskrivelse av Industri 4.0

=23

Share This:

Regionale forskningsfond Midt-Norge

Link til informasjon om forskningsfond

=27

Share This:

Klimautfordringer

Utfordringer i forbindelse med endring i klima

=26

Share This:

Hva er barriere?

Last ned Barrierenotatet 2017 her: https://lnkd.in/gQARWh3

=22

Share This:

The future of construction?

From university of Stuttgard

=25

Share This:

Betydningen for lokalt eierskap

http://www.adressa.no/meninger/2017/04/01/Tr%C3%B8bbel-n%C3%A5r-eierskapet-glipper-14535307.ece

=30

Share This:

En ide med behov for forskning

=32

Share This:

Investering “Fornybar AS”

Deloites rapport har vært hemmelig en stund

=28

Share This:

Forskningstrategi for NTNU – Fakultetet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT)

Forskningstrategi for – Fakultetet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT)

=39

Share This:

Global oppvarming endrer vannkvaliteten i fiskevann(?)

Kontaktpersoner for fiskarlaget. Primært Leder: Joachim Sundi

Gangåsvatnet Fiskelag hevder å se flere tegn og en uheldig utvikling med tanke på tilgroing og fiskens dårligere kondisjon. Fiskelaget undrer om noe av dette kan skyldes global oppvarming, eller forsterkes av global oppvarming.

Gangåsvatnet ble regulert og kraftstasjonen var i drift fra 1908 av Salvesen & Thams. Salvesen & Thamsvar tidligere (var) en del av Orkla konsernet. Salvesen & Thams er i dag et eget uavhengig selskap men jobber fortsatt i det samme segmentet. Rettighetene til Gangåsvatnet er nå solgt til firmaet Bekk & Strøm.

Gangåsvatnethar en reguleringshøyde på 2.3 meter. Vannforsyning fra Våvatnet til Orkdal kommune påvirker vannstanden. Våvatnet renner ut i Gagnåsvatnet og har en reguleringshøyde på 5.7 meter  (dette etter opplysning fra Arve Slørdal i Salvesen & Thams).

Et tapperegime med relativt stor senking av vatnet i den sårbare vekstsesongen og i reproduksjonstida, vil sannsynligvis forsterke en negativ utvikling av vannkvaliteten.

Fiskarlaget ønsker å se på  muligheter til å bedre vannkvaliteten igjennom mer optimalisering av vannkvalitet fremfor kraftproduksjon. Kanskje koster det heller ikke så mye? Det er det grunn til å se på mener fiskarlaget. Kanskje er det også behov for å lage et mer fremtidsrettet regelverk rundt dette – spesielt siden rammebetingelsene for økosystemet har endret seg grunnet høyere gjennomsnittstemperatur igjennom året.

Stikkord i kombinasjon med global oppvarming er bl.a.:

  • Vannføring om vinteren
  • Tapping av vann for kraftforsyning på dypt vann kontra grunt vann
  • Tapping om sommeren og erosjon – endring av konsistens på sedimenter under vannet
  • Tapping om sommeren og tørking av undervannssedimenter som flyter opp/blir med til overflaten når vannstanden stiger og vatnet fylles igjen.
  • Gårdsdrift og avrenning rundt vannet.
  • Spillvann og kloakk fra husholdninger

Se Gangåsvatnet Fiskelag (www.gangaasvatnet.no)  for mer informasjon.

Erik Høy i Thelma biotel. Skriver følgende om prosjektet:
Hei, dette ser spennende ut. Det er denne typen og tilgrensende problemstillinger vi selger mest utstyr til.
Avhengig av hva som blir produktet studentene skal komme fram til så kan de kanskje ta en prat med Jan Davidsen på NTNU Vitenskapsmuseet eller Henning Urke på INAQ for å få litt førstehåndserfaring og kunnskap om den typen studier. Det med vannføring/kraftkjøring og design for dammer, vanninntak, tuneller, turbiner osv er store spørsmål der det er kontinuerlig behov for mer kunnskap for å minimere miljøpåvirkninga av inngrepene.

www.konstruksjon.com/manuel/gammel/onshore/vann/IMG_1790.jpg

www.konstruksjon.com/manuel/gammel/onshore/vann/IMG_1793.jpg

www.konstruksjon.com/manuel/gammel/onshore/vann/IMG_1794.jpg

www.konstruksjon.com/manuel/gammel/onshore/vann/IMG_1795.jpg

=51

Share This:

Bruk av havrommet – en ny dimensjon

havrom

http://www.tu.no/artikler/norsk-selskap-bak-verdens-forste-autonome-skip-til-kommersiell-drift/363811

Autonome skip

Research&innovation i EU

=40

Share This:

Stål som bæresystem i bygninger

Aktuelle problemstillinger å se på i forbindelse med masteroppgaver kan være:

  • Bæresystemer, fagverk, rammeverk, skiver, stress-skin
  • Produksjonsmetoder
  • Profilvalg
  • Knutepunktsdetaljer
  • Dynamiske laster (jordskjelv, mennesker i bevegelse, maskiner)
  • Strengere regler for kontroll, godkjenning og utførelse gir mer omfattende kontroll av bl.a. sveiser. Gjør det mer lønnsomt å lage gode knutepunktsdetaljer.
  • Valg av sveis kontra bolter.
  • Hva er praksis i forhold til design. Sjekk med Skanska stålfabrikken, Øysand Stål og Trondheim stål
  • Verkstedene liker RHS-er.
  • Riktig stivhet i knutepunktene i globalmodellen gir riktige krefter.  Velger ofte en modell som er for stiv i knutepunktene (for store krefter på moment) for å sikre at sikkerheten er god nok der. Noen bruker kanskje 2 forenklede modeller?
  • Transport av lyd gjennom konstruksjonen
  • Se på muligheter –  programvare Edr Medeso
  • Brann og bruk av Usfos
  • Spenningskonsentrasjonsfaktorer (SCF’s)
  • Oversikt over lasttilfeller og dimensjoneringsprinsipper
  • Labforsøk/testing

________________________________________________________________________

=63

Share This:

Vibrasjoner og strukturdesign

Dette er en aktuell problemstilling for masteroppgave:

Interessant tema i den sammenhengen som bør ses nærmere på (vet ikke om det finnes lenger?):
Design for marint miljø 2

Innhold

Dynamisk likevekt, egenfrekvenser, demping og beregning av dynamisk lastfaktor; dynamiske egenskaper for (marine) konstruksjoner; beregning av tvungen respons fra harmonisk last, generell lasthistorie og kortvarige laster; egenfrekvenser for liner, bjelker og plater; modellering og analyse av marine konstruksjoner. Grunnleggende teori for knekking av søyler og fagverk; bruk av regelverk for dimensjonering mot knekking. SN kurver. Levetidsberegninger. Anvendelse av FEM for analyse av marine konstruksjoner.

Læringsutbytte

Etter å ha tatt dette emnet, skal studenten ha en grunnleggende forståelse for dynamikk, knekking og utmatting for å kunne analysere og dimensjonere marine konstruksjoner, herunder fast og flytende plattformer og skip, samt utstyr plassert på og i tilknytning til marine konstruksjoner.

___________________________________________________________________________

Noe bakgrunn for temaet kan finnes på:

http://www.stalguiden.com/NFStemakveld17.htm

=70

Share This:

Effekt av miljølaster og stabilitetsproblematikk

 

Kværner Jacket Technology har endel programvare som kan testes ut i samarbeid med med.

 

=69

Share This:

Droner som kjøretøy og transportmiddel er under stadig utvikling

Hva om droner kan brukes som kjøretøy og  transportmiddel for vanlige folk? Hvor mye er det som mangler for at flyvende objekter kan redusere en del ulemper i forhold til geografi og klimautfordringer som Norge har i lokaltrafikken?

Bilde drone

http://www.dn.no/magasinet/2014/09/19/2050/Teknologi/dronekursen

Teknologien droner der og kan komme til å komme fort i forhold til å kunne transportere mennesker effektivt. Hvordan kan denne teknologien får samfunnet til å se ut hvis vi ikke trenger veier? I forbindelse med bygging både til lands og til havs kunne mer kunnskap om denne teknologien gjøre byggeprosjekter mer effektive.

http://adressa.alda.no/bestillpluss?1&artRefId=13100179&aviskode=ADR&targetUrl=http%253A%252F%252Fwww.adressa.no%252F%253Fservice%253DpaywallRedirect%2526articleUrl%253Dhttp%253A%252F%252Fwww.adressa.no%252Fpluss%252Fmeninger%252Farticle13100179.ece

http://www.aftenposten.no/norge/Henning-ville-fly-seg-selv-pa-en-drone—men-n-ting-stod-i-veien-600820b.html

http://www.digi.no/artikler/na-er-tiden-til-a-tenke-nytt-ikke-kvele-det-ukjente-gjennom-gammeldags-regulering/320097

Innslag fra BBC:
http://www.bbc.com/news/technology-35250333

Verdensrekord i droneløft:
http://www.dagbladet.no/2015/10/14/nyheter/drone/verdensrekord/uio/informatikk/41496039/

Drone for å bli kjent med havet:
http://www.dagbladet.no/2015/10/28/nyheter/christine_spiten/blueye_robotics/drone/undervannsdrone/41676492/

Drone utdanning:
https://uit.no/utdanning/program?p_document_id=446019

Amasone vil levere pakker på døra med droner:
http://www.tu.no/artikler/amazon-vil-levere-pakker-pa-dora-med-droner/233297

Bruk av droner fører til at man må ha parkeringsplasser for droner
https://www.wired.com/2016/08/time-fancy-apartments-offer-balconies-drone-landings/

Masteroppgave:
Masteroppgave perspektiv rundt bruk av droner

Nye regler for bruk av droner:
http://www.tu.no/artikler/nye-regler-kan-stoppe-droneflyvning/223336

Droner bygger bru

http://www.tu.no/industri/2015/09/21/her-bygger-dronene-ei-bru-som-kan-holde-oppe-mennesker?utm_source=newsletter-2015-09-22&utm_medium=email&utm_campaign=newsletter

http:http://www.tu.no/artikler/forskning-skal-lande-flydroner-uten-rullebane-ved-a-lose-ligninger/358330#cxrecs_s

=61

Share This:

Danning ikke bare ut-danning

Bevissthet rundt betydningen av samhandling som en del av dannelsesprosessen på bachelor byggstudiet

Med bruk av SPGR som verktøy.

Samfunnet er i endring. Måten vi gjør ting på nå er nødvendigvis ikke det samme som det vi gjør i morgen. Hva skal vi tenke på for å tilpasse hos den tiden som kommer samtidig som at vi vet å ta vare på de erfaringer og tradisjon vi kommer fra? Det er mer viktig enn noen gang å fokusere på den basen vi handler ut fra og det handler ikke bare om hva man tradisjonelt har lært igjennom utdanning. Man snakker ikke bare om utdanning men har mer fokus på danning (bildning på svensk kommer fra bildung, tysk et ord som også brukes på engelsk) .

Med basis i dette kom NOKUT  i 2010 fram til følgende visjon for ingeniørstudiet:

Som ingeniør får du benyttet både dine analytiske og kreative evner til å løse samfunnsnyttige teknologiske problemstillinger. Du må arbeide innovativt, strukturert og målrettet. Du må ha gode evner både til nytenkning og til å analysere, generere løsninger, vurdere, beslutte, gjennomføre og rapportere altså være en god entreprenør. Ved siden av realfag og teknologiske fag er dine språklige ferdigheter viktige, både skriftlig og muntlig, norsk så vel som fremmedspråk. Systemer som samhandler er et viktig trekk i et moderne samfunn. Du må derfor være god til å arbeide selvstendig og til å arbeide i team både med ingeniører fra egen og andre fagretninger, fagpersoner fra andre profesjoner og i tverrfaglige team. Som ingeniør jobber du med mennesker, er etisk ansvarlig og miljøbevisst og har stor påvirkning på samfunnet!

Med dette som bakteppe ble Dannelsesutvalget etablert i 2009 satt for å se på dette med danning og hvordan dette skal implementeres i utdanningen. Svaret ble faget “Ingeniørfaglig systemtenkning“.

For ingeniørstudiet ble faget “Ingeniørfaglig systemtenkning” etablert og kjørt for ingeniører på bachelornivå for første gang ifjor (2015).  Jomar Tørset har i 2016 for første gang undervist i faget Ingeniørfaglig systemtenkning på avdeling for Bygg og Miljø, bachelorutdanning, NTNU .

Jomar Tørset har med egne ord og basert på erfaring fra en lang yrkeskarriere, og etter å ha undervist i faget i ett år, og tatt faget Høyskolepedagogikk formulert om denne visjonen til å være følgende:

Bakgrunnen for det faget er å dreie utdanningen mer i en retning og danne de menneskene og ingeniørene samfunnet trenger. Det er konkludert med at det kreves at ingeniørene er mer tilpasningsdyktig i forhold til å takle uforutsigbare situasjoner og i tillegg kunne gjøre jobben i forskjellige stadier av et prosjekt i samarbeid med personer som har forskjellig bakgrunn uten at det går utover det som kreves av effektivitet og innovasjonsevne.”

Det er konkludert med at det trengs mer fokus på dannelse enn formalkunnskap. Ref. NOKUT 2008 og Dannelsesutvalget 2009.

Formalkrav:

Å gjøre en god teknisk prestasjon teller 50%. Beskrivelse og refleksjon over prosessen 50%. Den enkelte student må bidra minst 80 % av gjennomsnittet i gruppa, basert på evaluering fra de andre. Det skal i tillegg lages en artikkel/abstrakt og plakat som beskriver deres tekniske arbeid og konklusjoner. Gruppens arbeid skal også presenteres.

Hver gruppe består av 4 personer og det forventes at det legges ned en innsats på ca. 250 timer på faget. Det lages 2 rapporter. 1 teknisk rapport som er tenkt brukt til publisering (prosedyrer for hvordan dette bør skje med godkjenning fra studentene er under revidering for 2018, se link)   og 1 prosessrapport som er mer personlig der informasjonen holdes internt i gruppa.

Det har vært ukentlige innleveringer men blir vurdert teknisk sett kun på sluttresultatet. Det forventes ca. 50 sider på teknisk rapport og 50 sider på prosessrapport (tilsammen 100 sider).

Vi lærer studentene:

  1. Å kjenne igjen situasjoner. Hva skal studentene gjøre når? Studentene gis en teoretisk base i forhold faser i et prosjekt som i prinsippet kan knyttes til Barrows&Tamblyn «Problem Based Learning» (PBL). Studentene må hver uke levere en teknisk delrapport som følger med henvisning til å følge fasene i PBL.
  2. Å tilpasse sin egen og andres opptreden igjennom forståelse av relasjonen til de andre i gruppa. SPGR er et verktøy som måler hvordan relasjonen mellom medlemmene i en gruppe er ved et gitt tidspunkt. Den sier ikke direkte hvilke personlige egenskaper studentene har men hvordan studentene vurderer sin egen og de andres opptreden i gruppa. SPGR gir en situasjonsbeskrivelse og et språk som gjør det mulig å forstå hva det er som skjer i gruppa.
  3. Gi studentene en basis i forhold til å kunne planlegge prosjektarbeid i forhold til hva som skal løses (tydelig/utydelig, lett/vanskelig, forutsigbart/uforutsigbart) og hvem som er med i gruppa (trent/utrent, kompetent/ikke kompetent, strukturert, ustrukturert, motivert, ikke motivert).

Igjennom en slik prosess har studentene lært å sette ord på mye som har med samhandling å gjøre og i tillegg gjøre noe med det. Studentene har også fått et felles språk på samhandling som gjør at de er i stand til å kunne diskutere det. De kjenner også SPGR og har mulighet til å ta dette i bruk for å få full oversikt over hvordan samarbeidet i ei gruppe fungerer.  Studentene har fått kjent på kroppen at gruppedynamikk/prosesser ikke følger noen bestemt mønster som for eksempel Tuchman’s teori.

INTERNATIONAL RESEARCH SYMPOSIUM ON PROBLEM-BASED LEARNING

=77

Share This:

Thelma Biotel finner vannlekkasjer

THELMA BIOTEL TEKNOLOGI FINNER LEKKASJE I VANN OG AVLØPSSYSTEMER?

Ved hjelp av teknologi fra Thelma Biotel skal det bli lettere og mer effektivt å overvåke og sjekke status med dette systemet. Nye metoder vil utarbeides og videreutvikles for å tilrettelegge for en best mulig bruk av teknologien.

Det er bl.a. en liten temperaturforskjell i vannet der lekkasjer kommer inn. Tanken er at man ved hjelp av kapsler med sensorer fanger opp posisjon, temperatur og eventuelt andre egenskaper ved vannet i røret.

ThelmaBiotel

Rapport Thelma biotel

=71

Share This:

JØABRUA EN OPPGAVE FOR STUDENTENE?

Jomar Tørset tenker at Jøabrua kan være en oppgave for studentene enten det er bacheloroppgave, masteroppgave eller teamoppgave i Ingeniørfaglig systemtenkning.

Adressa2702Joabrua

Fra klipp ukeadressa 27.02.2016

 

=82

Share This:

Mulig masteroppgave – nettverksbuebrua

Vi planlegger å se på nettverksbuebruas styrker og svakheter i forhold til byggemetoder som alle er forskjellig for disse bruene og oppførsel i ferdigtilstand. Studentene må da se på alt fra samvirke mellom stål og betong til dynamisk oppførsel av nettverksbuen. Hva er det som er så bra med denne brua i forhold til dynamikk? Det må bl.a.  ses på at man unngår trykk i alle staver for alle lasttilfeller. Vindanalyser og er også et aktuelt tema.

5 aktuelle bruer å sammenligne er:

1. 14-3117 Brandangersundbrua med hovedspenn 220 meter

Foto Magne Gausen (Statens vegvesen)
2. Åsnes bru settes på plass (video)
Åsnes bru 111 meter (rapport)
3.


Bøkfjordbrua med hovedspenn på 120 meter
4. Forra bru under bygging med spenn på 75 meter
Byggemetode Forra bru er spesiell
Forra bru før den nye buen kom

IMG_1750

5. Nettverksbue over Driva, Sunndalsøra under ferdigstillelse (ref. bilder Jomar Tørset).
IMG_1732

IMG_1740

IMG_1741

=81

Share This:

Last responsible moment

Organisasjoner som er god på samhandling kan korte ned byggetida og samtidig lære raskere og gjøre mindre feil.

Fred Fikse Forbord har i sin bacheloroppgave sett på effektivitet i byggebransjen og da spesielt leilighetsprosjekter.

Oppgaven fant han på Veidekkes nettside og har hatt Fredrik Svalestuen som ekstern veileder. Veidekkes gjennomføringsmodell heter Virtual Design & Construction.

Som en ser av figuren over legger Veidekke stor vekt på tidlig involvering i tillegg til at kommunikasjon selvsagt er viktig i hele gjennomføringsprosessen. Veidekke har gjort det bra og det er ingen tvil om at relasjonsbygging i prosjektene er en viktig grunn til det.

I bachelor oppgaven til Forbord har han intervjuet prosjektleder Gulbrekken i Veidekke. Det er det et par interessante utsagn som er verd å trekke frem:

  1. «Jo lengre tid man venter, jo mer kreativ er man også. Det er noe som kalles ”last responsible moment”, som er det ultimate tidspunktet for inkluderingen.»
  2. «Gullbrekken forteller at de jakter «waste», sløsing, i hindringsanalysene. Potensialet for å minske tapt tid er mye større enn potensialet for å bygge noe mer effektivt (30 % tapt tid versus maksimum 5 % raskere byggetid)»

Begge disse utsagnene viser hvor viktig kommunikasjon og samhandling er. Øysand stål er underleverandør til Veidekke. Bjørnar Berge, daglig leder i Øysand Stål, sier at det er i mange tilfeller er lettere å jobbe for Veidekke pga. av den tidlige involveringen og sammhandlingen underveis. Det gjøres mindre feil, man har mulighet til å planlegge jobben bedre og finne bedre løsninger. Det medfører også bedre resultat også for Øysand Stål.

Fred Fikse Forbord – Rapport

=75

Share This:

SE PÅ VINDMØLLER SAMMEN MED FORNYBAR FOR STRUKTURDESIGN

Det har over tid vært dialog med Olav Olsen rundt studentoppgaver innen temaet vind på vindmøller.

Det startet i utgangspunktet med en henvendelse fra fornybar på NTNU.

Noen overordnede forslag til oppgaver kan være:

  1. Effekt av flyter bevegelse på produksjonen: Her kan en standard Semi, som vel allerede er inkludert i Ashes benyttes. Her vil det være aktuelt å se på effekten av flyter bevegelse på produksjonen. Det kan være lurt å begynne med noen enkle tilfeller hvor man påfører en konstant tilt av platformen for å se når produksjonen minker. Videre vil det være naturlig å komme med noen indikative råd i forhold til tillatt tilt av flyter osv. Dette er relevant, men det bør også forsøkes å inkludere turbulentvind og derav dynamikk for flyteren. Noen typiske FLS caser, med bølger og vind kan brukes for et slikt studie.
  2. OO Star i Ashes: Modellering av OO Star i Ashes med påfølgende analyser. Her vil det være aktuelt med modal analyser samt full-koblede analyser med flyter og vindturbin inkludert. OO kan foreslå koeffisienter og elementer for representasjon av flyteren. Her kan vi også bidra med noen typiske verdier for overordnet sammenlikning. Dette kan være aktuelt. Vi planlegger å bygge en slik modell i løpet av sommeren, men dette henger på en ny versjon av Ashes, som vi forhåpentligvis får innen kort tid. Dersom denne versjonen blir ytterligere forsinket er det usikkert hva vi rekker inneværende år. Vi vil sannsynligvis også kunne bidra med noen tall for sammenlikning fra beregninger utført i andre programvarer.

Det er bare å ta kontakt dersom dere har behov for ytterligere informasjon.

Informasjon om programmet Ashes

Eksempel oppgave bunnfaste offshore vindmøller

 

=68

Share This:

Studentoppgaver SUGEANKERLØSNINGER

Forslag til innledende prosjektoppgave som forprosjekt til master.

1. Sette seg inn i fundamentyper. Peler, sugeanker, mudmat-løsninger. Gjøre seg noen tanker om hvorfor fundamentet til manifolden ser ut som den gjør.
2. Lage forenklede modeller av en manifold i USFOS og i Abaqus
3. Sette seg inn i operasjonslasttilfeller som skal virke sammen med temperaturutvidelseslastene og vridningen av ramma pga. av at grunnen ikke er helt i plan.

Her det flere aktuelle problemstillinger spesielt knyttet til INTERAKSJON mellom GEOTEKNIKK OG STÅL. Mer informasjon kommer.

Beskrivelse forslag til oppgaver på sugeanker

________________________________________________________________________

________________________________________________________________________

=74

Share This:

BRUK AV JORDVARME FOR ENEBOLIGER

Har kjørt en oppgave på se på potensiale i jordvarme. På bygg med kjellere jordvarmen isoleres ut.

Temperaturen i jorda er på +4 grader.

Ett par stikkord har vært

  • Det er funnet at noen gamle hus hadde kanaler under gulvet.
  • Noen indianere plasserte sine telt i forhold til hva så av magasinering av varme i bakken.
  • Leire har gode magasineringsegenskaper.

Link til plakat Jordvarme
Link til rapport

=67

Share This: